Dypt inne i den indiske jungelen bodde en ulveflokk. En natt kom en tiger ved navn Shere Khan og jaktet i nærheten av hulen deres. Ulvene hørte en merkelig lyd utenfor. Far Ulv gikk for å undersøke og fant en liten menneskebaby. Babyen krøp mot ulvehulen, helt uten frykt. 'Se på ham,' sa Mor Ulv mykt, 'han er så liten og modig.' Shere Khan dukket opp ved inngangen til hulen. 'Gi meg menneskeungen,' knurret tigeren, 'han er min.' Mor Ulv stod modig på sitt. 'Menneskeungen vil bli hos oss,' erklærte hun, 'og jeg vil oppdra ham som min egen.' Shere Khan var rasende, men hulen var for liten til at han kunne komme inn. 'Jeg skal få min hevn,' truet han da han gikk. Ulvene kalte babyen Mowgli, som betyr 'liten frosk.' Mowgli vokste opp sterk og frisk blant ulvene. Han lærte språket til alle dyrene i jungelen. Hans beste venner var Baloo, en snill bjørn som lærte ham Jungelens Lov. Den andre var Bagheera, en klok svart panter som beskyttet ham. 'Husk,' pleide Baloo å si, 'jungelen har mange regler.' 'Vi jakter for mat, ikke for fornøyelse, og vi dreper aldri mennesker.' Mowgli lyttet nøye til alle disse leksjonene. Årene gikk, og Mowgli ble en sterk ung gutt. Men Shere Khan hadde ikke glemt sitt løfte om hevn. Tigeren ventet på det rette øyeblikket for å angripe. En dag advarte Bagheera Mowgli om faren. 'Shere Khan samler allierte for å jakte på deg,' sa panteren. 'Du må forberede deg eller forlate jungelen for alltid.' Mowgli nektet å rømme fra hjemmet sitt. 'Jeg vil møte Shere Khan,' bestemte han seg modig. Bagheera visste at Mowgli trengte et spesielt våpen. 'Gå til menneskelandsbyen,' rådet panteren, 'og ta med tilbake den Røde Blomsten.' Den Røde Blomsten var det dyrene kalte ild. Alle dyr fryktet ild, selv den mektige Shere Khan. Mowgli snek seg inn i landsbyen om natten. Han så mennesker for første gang siden han var en baby. De så merkelige ut for ham, de gikk på to ben og hadde på seg klær. Mowgli stjal en brennende gren fra et bål og løp tilbake til jungelen. Natten for det siste slaget kom. Shere Khan hadde overbevist mange sjakaler til å kjempe med ham. Ulveflokken stod bak Mowgli, klare til å beskytte ham. Baloo og Bagheera var også der for å hjelpe vennen sin. Shere Khan dukket opp fra mørket, øynene hans glødet av hat. 'I natt dør du, menneskeunge,' knurret tigeren. Mowgli løftet den brennende faklen høyt over hodet. Ilden lyste opp mørket rundt dem. Shere Khans selvtillit forsvant da han så flammene. Frykt flimret i tigerens øyne. 'Du er redd for den Røde Blomsten,' sa Mowgli rolig. 'Som alle dyr frykter du det du ikke kan kontrollere.' Tigeren prøvde å angripe, men Mowgli svingte ilden mot ham. Shere Khan hoppet tilbake i redsel. Sjakalene så lederens frykt og begynte å trekke seg tilbake. 'Du er beseiret, Shere Khan,' erklærte Mowgli. 'Forlat denne jungelen og kom aldri tilbake.' Den ydmykede tigeren snudde og løp inn i mørket. Ulveflokken ulte i seier. Baloo klemte Mowgli med sine store bjørnearmer. 'Du klarte deg bra, lille bror,' sa bjørnen stolt. Bagheera nikket fornøyd. 'Du har bevist at du er et ekte medlem av jungelfamilien vår.' Mor Ulv kom frem og slikket Mowglis ansikt. 'Min sønn,' sa hun mykt, 'du vil alltid være min lille frosk.' Etter hvert som årene gikk, vokste Mowgli til en ung mann. Han tenkte ofte på menneskelandsbyen han hadde besøkt. En dag møtte han en vakker ung kvinne ved elven. Hun var ikke redd for ham, selv om han bodde i jungelen. Mowgli følte en forbindelse til menneskets verden for første gang. Han visste at han en dag kanskje måtte velge mellom to verdener. Men foreløpig var han lykkelig med å bo hos jungelfamilien sin. Ulvene, bjørnen og panteren ville alltid være hans sanne familie. Og slik levde menneskeungen fra jungelen lykkelig, tilhørende begge verdener.