Hver mandag morgen har teamet vårt et ukentlig møte klokken ni. Dagens møte var spesielt viktig fordi vi måtte diskutere det nye prosjektet. Jeg ankom konferanserommet femten minutter tidlig for å forberede presentasjonen min. Jeg koblet laptopen min til projektoren og testet lysbildene. Sakte begynte kollegene mine å ankomme og ta plassene sine rundt det store bordet. Vår leder, fru Thompson, var den siste som kom inn i rommet. Hun lukket døren og ønsket alle velkommen til møtet. Først ba hun oss om å gjennomgå agendaen som hun hadde sendt på e-post dagen før. Møtet ville dekke tre hovedtemaer: den nye prosjekttidslinjen, budsjettfordeling og teamansvar. Fru Thompson begynte med å oppsummere tilbakemeldingen vi mottok fra kunden vår forrige uke. Kunden var generelt fornøyd, men ba om noen endringer i den opprinnelige planen. Hun viste et diagram med de reviderte fristene på skjermen. Prosjektet måtte fullføres to uker tidligere enn vi opprinnelig hadde planlagt. Denne nyheten gjorde alle litt bekymret fordi tidslinjen allerede var stram. Min kollega Mark rakk opp hånden og spurte hvordan vi skulle håndtere denne endringen. Fru Thompson forklarte at vi kanskje måtte jobbe overtid i den siste fasen. Hun nevnte også muligheten for å ansette midlertidige medarbeidere for å hjelpe med arbeidsmengden. Deretter presenterte økonomisjefen budsjettfordelingen for prosjektet. Vi hadde fått tildelt femti tusen euro for hele prosjektet. Med den nye tidslinjen måtte imidlertid noen kostnader omfordeles. Markedsføringsavdelingen ville få et mindre budsjett til reklame. I stedet ville mer penger gå til utviklingsteamet for ekstra ressurser. Flere personer uttrykte sine bekymringer om disse budsjettendringene. Markedsføringssjefen argumenterte for at reduksjon av budsjettet hennes ville påvirke prosjektets synlighet. Etter en kort diskusjon foreslo fru Thompson et kompromiss. Begge avdelingene måtte finne kreative løsninger for å jobbe innenfor sine grenser. Hun lovet å gjennomgå situasjonen igjen om to uker. Den tredje delen av møtet fokuserte på å tildele ansvar til teammedlemmer. Fru Thompson hadde forberedt et detaljert dokument med alle oppgavene. Hun gikk gjennom hver oppgave og ba om frivillige eller tildelte personer direkte. Jeg ble tildelt å lede forskningsfasen sammen med to juniorkollegaer. Dette var et betydelig ansvar, men jeg følte meg trygg på mine evner. Mark fikk ansvar for å koordinere med de eksterne leverandørene. Sarah, vår designer, ville håndtere alle de visuelle elementene i prosjektet. Det tekniske teamet ville jobbe med å implementere kjernefunksjonene først. Fru Thompson understreket viktigheten av regelmessig kommunikasjon mellom teamene. Hun ba alle sende ukentlige fremdriftsrapporter hver fredag ettermiddag. Disse rapportene ville hjelpe henne med å identifisere problemer før de ble alvorlige. Hun planla også individuelle samtaler med hver teamleder for den påfølgende uken. Etter hvert som møtet fortsatte, stilte noen teammedlemmer flere spørsmål. Noen spurte om muligheten for å jobbe hjemmefra under prosjektet. Fru Thompson sa at fjernarbeid ville være tillatt på visse dager. Hun foretrakk imidlertid at vi møttes personlig minst tre ganger i uken. Ansikt-til-ansikt-samarbeid var essensielt for et prosjekt av denne kompleksiteten. En annen kollega spurte om verktøyene vi ville bruke for prosjektstyring. Selskapet hadde nylig begynt å bruke en ny programvare for oppgavesporing. Fru Thompson arrangerte en opplæringsøkt på torsdag ettermiddag. Alle var pålagt å delta og lære hvordan de skulle bruke det nye systemet. Mot slutten av møtet åpnet fru Thompson for generelle kommentarer. Noen delte sine ideer om hvordan de kunne forbedre teamets effektivitet. Noen foreslo å ha daglige stand-up-møter for å holde alle samkjørte. Andre mente dette kunne være for tidkrevende og foretrakk ukentlige oppdateringer. Etter å ha vurdert begge alternativene, bestemte fru Thompson seg for et kompromiss. Vi ville ha korte daglige innsjekkinger bare den første måneden. Hvis prosjektet gikk bra, ville vi gå over til ukentlige møter etterpå. Møtet hadde vart nesten to timer, lenger enn noen hadde forventet. Fru Thompson takket alle for deres deltakelse og verdifulle bidrag. Hun minnet oss om at suksessen til dette prosjektet var avhengig av vårt teamarbeid. Hver person hadde en viktig rolle å spille for å nå våre mål. Hun oppmuntret oss til å ta direkte kontakt med henne hvis vi møtte vanskeligheter. Da vi forlot konferanserommet, diskuterte kollegene mine og jeg oppgavene våre. Vi ble enige om å møtes til lunsj for å snakke mer om samarbeidsstrategien vår. Mark foreslo å lage et delt dokument der vi kunne spore fremgangen vår. Sarah tilbød seg å designe en visuell tidslinje som alle kunne referere til. Jeg følte meg motivert av energien og engasjementet til teammedlemmene mine. Til tross for utfordringene som ventet, var jeg optimistisk når det gjaldt sjansene våre for suksess. Vi hadde en solid plan, klare ansvarsområder og en støttende leder. Med hardt arbeid og samarbeid trodde jeg vi kunne møte den ambisiøse fristen vår.
Story illustration coming soon
Kontormøtet
Norwegian Story for Intermediates (B1)
This B1 Norwegian story is designed for intermediates learning Norwegian. It includes simple vocabulary and short sentences to help you improve your reading and listening skills. Click any word to see translations and hear pronunciation.
About this story
A team attends a crucial Monday meeting where their manager discusses a new project with a tighter deadline, budget redistribution, and task assignments, emphasizing teamwork and regular communication.
Underlined word = shows word translationOther words = shows sentence translation
Vocabulary
39 words from this story
Tap any word to see it in context