å hviske→ to whisperNorwegian word meaning

Folk begynte å hviske til hverandre.

The people began to whisper to each other.

'Ikke bekymre deg, alt kommer til å gå bra,' hvisket hun.

'Do not worry, everything will be okay,' she whispered.

'David, så du hva du nettopp gjorde?' hvisket hun.

'David, did you see what you just did?' she whispered.

'Tom, har du noe imot at jeg låner pennen din?' hvisker hun.

'Tom, do you mind if I borrow your pen?' she whispers.

'Jeg hørte at sjefen vår Herr Hansen forlater firmaet,' hvisket Maria.

'I heard that our manager Mr. Hansen is leaving the company,' Maria whispered.

'Å nei!' hvisket hun.

'Oh no!' she whispered.

'Det er en hemmelig hage her', hvisket Martha. 'Ingen har vært inni på ti år.'

'There is a secret garden here,' Martha whispered. 'No one has been inside for ten years.'

De fortsatte å hviske og unngikk øyekontakt med henne.

They kept whispering and avoiding eye contact with her.

'Emma, jeg kan ikke tro at du faktisk snakker med meg,' hvisket hun.

'Emma, I can't believe you're actually talking to me,' she whispered.

'Jeg har ikke sett dette på over sytti år,' hvisket hun.

'I haven't seen this in over seventy years,' she whispered.

'Det er ingenting', hvisket hun og så ned på tallerkenen sin.

'It's nothing,' she whispered, looking down at her plate.

'Jeg beklager at jeg ikke har vært på besøk oftere,' hvisket hun.

'I'm sorry I haven't visited more often,' she whispered.