Det var en gang en keiser som elsket vakre klær. Han brukte alle pengene sine på nye klær. Han skiftet klær mange ganger hver dag. En dag kom to lure menn til byen. De sa at de var vevere som kunne lage magisk stoff. 'Stoffet vårt er spesielt,' forklarte de keiseren. 'Bare kloke mennesker kan se det. Dumme mennesker kan ikke se det.' Keiseren var veldig begeistret over denne ideen. 'Med disse klærne kan jeg finne ut hvem som er klok og hvem som er dum!' Han ga de to mennene mye gull så de kunne begynne arbeidet. De to mennene satte opp vevstolene sine i et stort rom. Men de la ingen tråd på vevstolene. De lot som om de vevde dag og natt. Keiseren ville vite hvordan arbeidet gikk. Han sendte sin gamle minister for å se til veverne. Ministeren så på de tomme vevstolene og så ingenting. 'Å nei!' tenkte han, 'Betyr dette at jeg er dum?' Han var redd for å fortelle sannheten. 'Stoffet er fantastisk!' løy han for keiseren. Keiseren sendte en annen tjenestemann, og det samme skjedde. Ingen ville innrømme at de ikke kunne se stoffet. Til slutt kunngjorde de to veverne at klærne var ferdige. Keiseren gikk sammen med alle ministrene sine for å se de nye klærne. Veverne holdt armene opp som om de holdt noe. 'Her er jakken, og her er buksene,' sa de. Keiseren kunne ikke se noe, men han ville ikke virke dum. 'Praktfullt!' sa han, 'Jeg elsker disse nye klærne!' Alle ministrene var enige og roste det vakre stoffet. Keiseren tok av seg sine egne klær. Veverne lot som om de kledde ham i de nye klærne. Keiseren så i speilet og så bare undertøyet sitt. 'Hvor fantastisk jeg ser ut!' sa han, men han følte seg bekymret inni seg. Keiseren bestemte seg for å gå gjennom byen for å vise alle sine nye klær. Tjenere holdt det usynlige slepet hans bak ham. Folkene i gatene ble overrasket over å se keiseren. De kunne ikke se noen klær på ham! Men ingen ville si noe fordi de var redde for å virke dumme. 'Så vakre klær!' ropte de, 'For noen praktfulle klær!' Plutselig ropte et lite barn i mengden. 'Men han har jo ingen klær på!' sa barnet høyt. Folk begynte å hviske til hverandre. 'Barnet har rett! Keiseren har ingen klær!' Snart lo alle og pekte på keiseren. Keiseren følte seg veldig flau, men han gikk stolt videre. Fra den dagen husket alle den dumme keiseren og hans usynlige klær.
Norwegian Story (A2)Keiserens nye klær
This A2 Norwegian story is designed for elementary learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
En keiser som elsker vakre klær, blir lurt av to smarte menn som hevder de kan veve magisk stoff som bare kloke mennesker kan se. For å ikke virke dumme, later keiseren og ministrene hans som om de ser de ikke-eksisterende klærne. Når keiseren paraderer gjennom byen i sine 'nye klær,' er det bare et barn som har mot til å påpeke at keiseren ikke har noe på seg i det hele tatt.
1 / 45
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva påstod de to veverne om stoffet sitt?
2
Hvorfor løy den gamle ministeren til keiseren om stoffet?
3
Hvem var den første til å si at keiseren ikke hadde klær?
4
