Den lille havfruen

Dypt under havets bølger levde en ung havfrue-prinsesse. Hun var den yngste av seks døtre av Havkongen. Den lille havfruen hadde en vakker stemme som fortryllet alle som hørte den. Hun tilbrakte dagene med å svømme gjennom korallhager og leke med fisk. I motsetning til søstrene sine drømte hun om verden over vannet. Bestemoren hennes fortalte henne historier om mennesker og deres merkelige skikker. Den gamle havfruen forklarte at mennesker gikk på to bein i stedet for å svømme. Hun beskrev de vakre blomstene, fuglene og skogene som fantes på land. Den lille havfruen lyttet med undring og lengsel i hjertet. Når en havfrue fylte femten, fikk hun stige opp til overflaten. Den lille havfruen telte dagene til hennes femtende bursdag kom. Endelig kom den spesielle dagen, og hun svømte ivrig mot lyset over henne. Hun brøt gjennom overflaten og så himmelen for første gang. Stjernene glitret som diamanter og månen lyste mykt over henne. Et praktfullt skip fløt i nærheten, pyntet med hundrevis av fargerike lykter. Musikk og latter drev over vannet fra feiringen om bord. Havfruen svømte nærmere og kikket gjennom et vindu på skipet. Hun så en kjekk ung prins som feiret sin attende bursdag. Hjertet hennes slo fortere da hun så ham danse og smile. Hun hadde aldri sett noen så vidunderlig i hele sitt liv. Plutselig oppsto en forferdelig storm, og mørke skyer dekket himmelen. Lyn blinket og torden drønnet over det opprørte vannet. Skipet ble kastet voldsomt rundt av de enorme bølgene. Havfruen så med gru hvordan fartøyet begynte å synke. Hun så prinsen falle i det kalde, mørke vannet. Uten å nøle dykket hun ned og trakk ham til overflaten. Hun holdt hodet hans over bølgene gjennom hele den lange natten. Innen morgenen var stormen over, og hun svømte ham til land. Hun la ham forsiktig på den sandete stranden nær et vakkert tempel. En ung kvinne fra tempelet oppdaget prinsen og ropte på hjelp. Havfruen gjemte seg bak noen steiner og så på mens han ble reddet. Prinsen åpnet øynene og takket tempelpiken for at hun reddet ham. Den lille havfruen var trist over at han ikke kjente sannheten. Hun vendte tilbake til undervannkongeriket sitt, men kunne ikke glemme prinsen. Hun sluttet å synge og tilbrakte dagene med å stirre på overflaten over. Søstrene hennes la merke til tristheten hennes og spurte hva som plaget hjertet hennes. Hun innrømmet sin kjærlighet til den menneskelige prinsen hun hadde reddet. De prøvde å trøste henne, men ingenting kunne lindre lengselen hennes. Havfruen bestemte seg for å besøke havheksen som bodde i en mørk hule. Heksen var kjent for sin kraftige magi og farlige avtaler. Den unge prinsessen svømte modig gjennom skoger av skremmende havvesener. Hun nådde endelig hulen der heksen ventet med et vitende smil. Heksen sa at hun visste hvorfor havfruen hadde kommet til henne. Hun tilbød å gi havfruen menneskelige bein i bytte mot stemmen hennes. Heksen advarte om at hvert skritt ville føles som å gå på skarpe kniver. Hun la til at hvis prinsen giftet seg med en annen, ville havfruen dø. Til tross for de forferdelige betingelsene, gikk havfruen med på avtalen. Heksen tok den vakre stemmen hennes og ga henne en magisk drikk. Havfruen svømte til stranden og drakk drikken ved daggry. Hun følte utrolig smerte da halen hennes delte seg i to menneskelige bein. Hun kollapset på stranden, ute av stand til å snakke eller gå ordentlig. Prinsen fant henne der og ble fascinert av hennes mystiske skjønnhet. Han pakket henne inn i kappen sin og tok henne med til slottet sitt. Selv om hun ikke kunne snakke, uttrykte øynene hennes dyp kjærlighet og hengivenhet. Prinsen ble glad i henne og tok henne med overalt. Hun danset for ham til tross for pinen hvert skritt forårsaket. Han fortalte henne at hun minnet ham om piken som reddet livet hans. Havfruen lengtet etter å fortelle ham sannheten, men hadde ingen stemme. Prinsen kunngjorde at han ville gifte seg med prinsessen fra et naboland. Han forklarte at foreldrene hans hadde arrangert forbindelsen av politiske grunner. Da han møtte bruden sin, gjenkjente han henne som tempelpiken. Han trodde hun var den som hadde reddet ham fra havet. Prinsen var overlykkelig og erklærte sin kjærlighet til prinsessen. Bryllupet ble kunngjort, og havfruen følte at hjertet hennes brakk. På bryllupsnatten sto hun alene på skipet og så ut over havet. Søstrene hennes dukket opp ved overflaten med de vakre hårene sine kuttet kort. De forklarte at de hadde gitt håret sitt til heksen for en kniv. Hvis havfruen drepte prinsen før daggry, kunne hun bli en havfrue igjen. Hun tok kniven og listet seg stille inn i brudekammeret. Prinsen lå og sov fredelig ved siden av sin nye brud. Havfruen så på det kjekke ansiktet hans og kunne ikke skade ham. Hun kastet kniven i havet og ventet på soloppgangen. Da de første solstrålene dukket opp, følte hun seg oppløses. Men i stedet for å bli havskum, steg hun opp i luften. Hun hadde blitt en luftens datter, en ånd av lys og godhet. Andre ånder ønsket henne velkommen og forklarte at den uselviske kjærligheten hennes hadde reddet henne. Hun ville tilbringe tre hundre år med å gjøre gode gjerninger for menneskeheten. Etter den tiden ville hun fortjene en udødelig sjel for seg selv. Den lille havfruen smilte av glede og takknemlighet for sin nye eksistens. Hun svevet over skipet og velsignet den sovende prinsen en siste gang. Så steg hun høyere mot himmelen for å begynne sin nye reise. Hun lærte at sann kjærlighet noen ganger betyr å slippe det vi ønsker. Offeret og medfølelsen hennes hadde forvandlet henne til noe enda vakrere. Den lille havfruen fant fred i vissheten om at kjærligheten selv var hennes største skatt.

About this story

Vocabulary

Related Stories

Continue Learning