16. oktober. Det har gått flere dager siden vårt nattlige eventyr. Fangen Selden gjemmer seg fortsatt et sted på heden. Men Barrymore fortalte oss noe viktig i dag morges. 'Jeg føler at jeg skylder deg sannheten, Sir Henry,' sa han. 'Jeg vet noe om Sir Charles' død.' Vi begge lente oss ivrig framover. 'Natten han døde, ventet Sir Charles på noen.' 'En kvinne. Jeg fant et brent brev i peisen hans.' 'Bare deler av det var lesbart.' 'Det stod: Vennligst vær ved porten klokken ti. L.L.' 'L.L.,' gjentok jeg ettertenksomt. 'Kjenner du noen med de initialene?' 'Det er en kvinne som heter Laura Lyons,' sa Barrymore. 'Hun bor i Coombe Tracey, landsbyen i nærheten.' 'Sir Charles hjalp henne med penger.' Dette var viktig informasjon. Jeg bestemte meg for å besøke Laura Lyons umiddelbart. 17. oktober. Jeg dro til Coombe Tracey i dag. Laura Lyons var en vakker kvinne med triste øyne. Hun fortalte meg at hun var datteren til Mr. Frankland. Men faren hennes hadde forkastet henne for å ha giftet seg dårlig. 'Skrev du til Sir Charles?' spurte jeg direkte. Hun ble blek, men nektet ikke. 'Jeg ba ham møte meg ved porten,' innrømmet hun. 'Jeg trengte penger for å få skilsmisse fra mannen min.' 'Men jeg dro aldri. Noen fortalte meg at jeg ikke skulle.' 'Hvem fortalte deg at du ikke skulle gå?' krevde jeg å vite. Hun nektet å si det. Jeg forlot huset hennes med flere spørsmål enn svar. På vei tilbake stoppet jeg for å besøke gamle Mr. Frankland. Han var spent på noe han hadde sett. 'Jeg har funnet fangen!' kunngjorde han stolt. 'Gjennom kikkerten min så jeg noen på heden.' 'En gutt bringer ham mat hver dag.' Han lot meg se gjennom kikkerten hans. Jeg kunne se en liten steinhytte på en fjern ås. Var dette der fangen gjemte seg? Eller var det noen helt andre? Jeg takket Mr. Frankland og skyndte meg mot åsen. Jeg måtte finne ut hvem som bodde i den hytten. Solen gikk ned da jeg klatret opp den steinete bakken. Heden så vakker, men truende ut i det oransje lyset. Jeg fant steinhytten og nærmet meg forsiktig. Noen hadde bodd her nylig. Det var tepper, mat og kokeustyr. Jeg fant også et notat som lød: 'Dr. Watson har dratt til Coombe Tracey.' Noen overvåket meg! Jeg trakk ut revolveren min og ventet. Fottrinn nærmet seg hytten. En skygge dukket opp i døråpningen. 'Det er en nydelig kveld, min kjære Watson,' sa en kjent stemme. 'Jeg tror virkelig du ville hatt det mer komfortabelt ute.' Jeg kunne ikke tro mine egne ører. 'Holmes!' ropte jeg forbauset. Sherlock Holmes trådte inn i hytten med et smil. 'Jeg skylder deg en unnskyldning for å ha holdt hemmeligheter,' sa han. 'Men jeg måtte etterforske uten å bli lagt merke til.' 'Rapportene dine har vært ekstremt nyttige, Watson.' 'Og jeg tror vi er nær ved å løse denne saken.' Jeg hadde aldri vært så glad for å se vennen min.
B1Chapter 10 / 15497 words60 sentences
Utdrag fra Dr. Watsons dagbok
Chapter 10 · Hunden fra Baskerville · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Watson får vite at fangen er Mrs. Barrymores bror og hører et mystisk rop på heden.
1 / 60
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvilken viktig informasjon avslørte Barrymore om Sir Charles' død?
2
Hva oppdaget Watson da han besøkte Laura Lyons?
3
Hvem bodde i hemmelighet i steinhytten på myren?
4