Sir Henry og jeg ventet stille i den mørke gangen. Den gamle klokken slo midnatt. Vi hørte myke fottrinn komme nedover korridoren. En skygge gikk forbi og bar et stearinlys. Det var Barrymore, akkurat som jeg forventet. Han gikk til det samme rommet som før. Vi fulgte etter ham stille. Gjennom døren kunne vi se ham ved vinduet. Han holdt opp stearinlyset sitt og beveget det fra side til side. 'Hva gjør du, Barrymore?' krevde Sir Henry å vite. Butleren snurret rundt i sjokk. Stearinlyset falt nesten fra den skjelvende hånden hans. 'Sir Henry! Jeg bare... sjekket vinduene,' stammet han. 'Ikke lyv for meg,' sa Sir Henry bestemt. 'Hvem er der ute på heden?' Barrymores ansikt ble hvitt. 'Jeg kan ikke fortelle deg det, sir,' sa han elendig. 'Det er ikke min hemmelighet å dele.' Akkurat da dukket fru Barrymore opp i døråpningen. Hun gråt og vred hendene sine. 'Vennligst ikke klandre mannen min,' ba hun. 'Han prøver bare å hjelpe broren min.' 'Din bror?' spurte jeg overrasket. 'Ja,' hulket hun. 'Den rømte fangen, Selden, er min yngre bror.' Sir Henry og jeg utvekslet sjokkerte blikk. 'Han var en god gutt en gang,' fortsatte fru Barrymore. 'Men han kom i dårlig selskap og gjorde forferdelige ting.' 'Han rømte fra fengselet og kom hit for å få hjelp.' 'Vi kunne ikke avvise ham.' 'Vi har gitt ham mat og klær,' la Barrymore til. 'Signalet forteller ham når det er trygt å komme og hente forsyninger.' Sir Henry var stille et øyeblikk. 'Jeg forstår hvorfor dere hjalp ham,' sa han til slutt. 'Men han er farlig, og han kan ikke bli på heden.' 'Han har lovet å dra,' sa fru Barrymore. 'Et skip venter på å ta ham til Sør-Amerika.' 'Han trenger bare noen flere dager.' Jeg så ut på heden. Et lite lys flimret fortsatt i det fjerne. 'Watson, la oss gå etter ham,' sa Sir Henry plutselig. 'Vi burde fange denne fangen selv.' Jeg var enig, selv om jeg var bekymret for faren. Vi grep frakkene våre og revolveren min. Så dro vi ut i den kalde natten. Heden var mørk og skremmende under den skydekte himmelen. Vi gikk mot der vi hadde sett lyset. Men bakken var ujevn, og vi snublet ofte. Plutselig hørte vi en forferdelig lyd. Et langt, lavt hyl gjallet over heden. Det så ut til å komme fra alle kanter samtidig. 'Hva i all verden var det?' hvisket Sir Henry. 'Det hørtes ut som en hund,' sa jeg, hjertet mitt banket. Vi stod frosne og lyttet. Hylet kom igjen, nærmere denne gangen. 'Vi bør gå tilbake,' oppfordret jeg. 'Dette er for farlig i mørket.' Motvillig var Sir Henry enig. Vi skyndte oss tilbake til Baskerville Hall. Det forferdelige hylet fulgte oss hele veien hjem.
B1Chapter 9 / 15459 words60 sentences
Lyset på heden
Chapter 9 · Hunden fra Baskerville · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Watson oppdager at butleren Barrymore signaliserer til noen på heden om natten.
1 / 60
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvem var den mystiske skikkelsen Watson så på myren om natten?
2
Hvorfor hadde Holmes kommet hemmelig til Dartmoor?
3
Hvilken tragisk hendelse avbrøt Holmes' og Watsons samtale?
4