Jeg satte meg ned for å skrive min første detaljerte rapport til Holmes. Så mye hadde skjedd siden vi ankom Baskerville Hall. Jeg beskrev det dystre huset og den ville heden rundt det. Jeg fortalte ham om Barrymore og hans merkelige nattlige aktiviteter. Jeg nevnte Stapleton-familien og frøken Stapletons advarsel. Jeg skrev om den forferdelige hylende lyden på heden. Det var så mange mysterier på dette stedet. Foruten Stapleton-familien var det andre naboer. Mr. Frankland bodde på Lafter Hall i nærheten. Han var en eldre mann som elsket å krangle med alle. Han tilbrakte tiden med å se på heden med en kikkert. Han håpet å hjelpe til med å fange den rømte fangen. Sir Henry tilpasset seg sitt nye liv. Men jeg la merke til at han virket interessert i frøken Stapleton. De hadde møttes flere ganger under turer på heden. Stapleton virket misfornøyd med dette. Han ville ikke at søsteren hans skulle tilbringe tid med Sir Henry. En ettermiddag så jeg dem krangle på heden. Stapleton viftet sint med armene. Frøken Stapleton stod stille mens broren hennes ropte. Senere kom Stapleton for å be Sir Henry om unnskyldning. 'Jeg beklager oppførselen min,' sa han. 'Min søster er veldig viktig for meg.' 'Tanken på å miste henne til noen er smertefull.' Sir Henry aksepterte unnskyldningen hans høflig. Men jeg kunne se at han fortsatt hadde følelser for frøken Stapleton. Jeg skrev alt dette til Holmes. Jeg nevnte også at den rømte fangen fortsatt var fri. Selden hadde ikke blitt tatt til tross for letingen. Noen trodde han allerede hadde forlatt området. Men andre sa at han gjemte seg et sted på heden. Jeg lurte på om Barrymores signaler var ment for fangen. Kanskje han hjalp Selden med å gjemme seg for politiet. Men hvorfor skulle en butler hjelpe en farlig morder? Det måtte være en forbindelse mellom dem. Jeg fortalte Holmes at jeg ville undersøke videre. Været hadde vært kaldt og tåkete. Heden så spesielt truende ut om natten. Noen ganger var tåken så tykk at vi ikke kunne se hagen. På de nettene virket hylingen enda nærmere. Selv tjenerne var redde. Fru Barrymore hadde grått, la jeg merke til. Øynene hennes var røde og hovne ved frokost. Barrymore lot som om han ikke la merke til det. Men det var tydelig noe som plaget dem begge. Jeg fullførte brevet mitt og sendte det til London. Jeg håpet Holmes ville ha noen råd til meg. Jeg følte meg alene på dette mørke og mystiske stedet. Sir Henry virket uvitende om faren rundt ham. Han var mer interessert i frøken Stapleton enn i å holde seg trygg. Jeg måtte passe på ham konstant. Holmes hadde betrodd meg denne viktige oppgaven. Jeg ville ikke svikte ham. Den natten bestemte jeg meg for å konfrontere Barrymore. Jeg måtte vite hva han gjorde med de signalene. Jeg fortalte Sir Henry om planen min. 'God idé,' sa han. 'La oss ta ham på fersken i natt.' Vi ble enige om å holde oss våkne og holde vakt. Snart ville vi ha svar.
B1Chapter 8 / 15508 words60 sentences
Dr. Watsons første rapport
Chapter 8 · Hunden fra Baskerville · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Watson skriver til Holmes om livet på Baskerville Hall og de mystiske menneskene rundt dem.
1 / 60
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvem var Laura Lyons?
2
Hva la Watson merke til om Sir Henry og Beryl Stapleton?
3
Hva innrømmet Laura Lyons overfor Watson?
4