Emma hadde alltid elsket å besøke bestemors gamle hus på landet. Huset var fylt med minner og gamle møbler som fortalte historier fra fortiden. Bestemoren hennes hadde gått bort for tre måneder siden, og Emma hjalp til med å sortere eiendelene hennes. En ettermiddag bestemte Emma seg for å utforske det støvete loftet hun hadde unngått. Hun klatret opp den smale tretrappen og dyttet opp den knirkende døren. Loftet var mørkt, og luften luktet av gammelt papir og glemt tid. Esker var stablet overalt, og gamle klær hang fra trebjelker. Emma slo på lommelykten og begynte å se gjennom de støvete skattene. I et hjørne, gjemt bak et ødelagt speil, fant hun en liten trekiste. Kisten var låst, men Emma la merke til en liten nøkkel som hang på en spiker over den. Med hjertet som slo fortere tok hun nøkkelen og åpnet kisten. Inni fant hun en dagbok innbundet i lær med bestemors navn skrevet på omslaget. Dagboken var datert 1962, året bestemoren fylte tjue år. Emma satte seg på en gammel koffert og begynte å lese den falmede håndskriften. De første notatene handlet om hverdagslivet, men snart ble skriften mer følelsesladet. Bestemoren skrev om en ung mann ved navn Thomas, som hun hadde møtt på en bygdedans. De hadde blitt dypt forelsket i løpet av sommeren 1962. Emma var forvirret fordi bestefarens navn hadde vært Peter, ikke Thomas. Hun fortsatte å lese, ivrig etter å forstå mysteriet. Dagboknotatene beskrev hemmelige møter ved det gamle eiketre ved elven. Thomas hadde vært en kunstner som drømte om å flytte til Paris for å studere maleri. Bestemoren hadde skrevet om hvordan de la planer for en fremtid sammen. Men så stoppet notatene brått i september 1962. Det siste notatet var annerledes enn alle de andre. Bestemoren hadde skrevet at Thomas forlot landsbyen for alltid. Foreldrene hans godkjente ikke forholdet og hadde arrangert at han skulle flytte til utlandet. Ordene på siden var utvisket av gamle tåreflekker. Emma kjente tårer danne seg i sine egne øyne da hun leste om bestemors hjertesorg. Hun lukket dagboken og så seg rundt på loftet, og lurte på hva som hadde skjedd videre. Den kvelden ringte Emma til moren sin for å spørre om den mystiske Thomas. Moren var stille en lang stund før hun svarte. 'Jeg visste at du ville finne den dagboken en dag,' sa moren hennes stille. Hun forklarte at Thomas hadde vært kjærligheten i bestemorens liv. Men da Thomas dro, hadde bestemoren ikke noe annet valg enn å gå videre med livet sitt. Et år senere hadde hun giftet seg med Peter, en snill og stabil mann fra en nærliggende by. 'Bestemoren din elsket Peter,' la moren til, 'men Thomas var alltid i hjertet hennes.' Emma gikk tilbake til loftet neste morgen for å lete etter flere ledetråder. I den samme trekisten, under der dagboken hadde ligget, fant hun en bunke med gamle brev. Brevene var fra Thomas, sendt fra Paris over flere år. Han hadde aldri sluttet å elske henne, og han hadde skrevet til henne selv etter at hun var gift. Det siste brevet var datert 1998, bare noen år før Thomas døde. I det brevet skrev Thomas at han hadde blitt en suksessfull maler i Frankrike. Han nevnte at han hadde malt mange portretter av henne fra hukommelsen gjennom årene. Emma var dypt berørt av denne avsløringen. Hun bestemte seg for å søke etter Thomas' malerier på nettet. Etter timer med søking fant hun en gallerinettside som viste verkene hans. Det var dusinvis av malerier, og mange av dem var portretter av en ung kvinne. Kvinnen i maleriene hadde de samme øynene og smilet som bestemoren hennes. Emma kontaktet galleriet for å lære mer om Thomas og kunstsamlingen hans. Gallerieieren fortalte henne at Thomas aldri hadde giftet seg. Han hadde viet hele livet sitt til kunsten og minnet om sin eneste sanne kjærlighet. Før han døde hadde Thomas etterlatt instruksjoner om at maleriene hans skulle selges. Men det var ett maleri han aldri ville selge. Han hadde bedt om at dette spesielle maleriet skulle gis til etterkommerne av kvinnen han elsket. Galleriet hadde lett etter familien i årevis uten hell. Emma kunne ikke tro det hun hørte. Hun ga bevis på sin familietilknytning og avtalte å motta maleriet. En uke senere ankom en stor pakke til bestemors hus. Emma pakket forsiktig ut maleriet og gispet da hun så det. Det var et vakkert portrett av bestemoren som ung kvinne, stående ved det gamle eiketre. Maleriet fanget den samme gleden og kjærligheten som Emma hadde lest om i dagboken. På baksiden av maleriet var det en liten lapp i Thomas' håndskrift. Det sto: 'Til min elskede, den eneste kvinnen jeg noensinne elsket. Måtte din familie vite hvor spesiell du var.' Emma hengte maleriet på et æresplass i stuen. Nå, hver gang hun så på det, husket hun den utrolige kjærlighetshistorien gjemt i den gamle dagboken.
Norwegian Story (B1)Den gamle dagboken
This B1 Norwegian story is designed for intermediate learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Emma oppdager sin avdøde bestemors gjemte dagbok på loftet, som avslører en hemmelig kjærlighetsaffære fra 1962 med en mann ved navn Thomas. Hennes undersøkelser fører til å finne Thomas' malerier, inkludert et spesielt portrett han etterlot til bestemorens familie.
1 / 65
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor fant Emma den gamle dagboken?
2
Hvorfor forlot Thomas landsbyen i 1962?
3
Hva ble Thomas i Frankrike?
4
