Margaret våknet tidligere enn vanlig fredag morgen. I dag var hennes siste dag på sykehuset hvor hun hadde jobbet i trettiefem år. Hun satte seg på sengekanten og så på uniformen som hang på skapdøren. Hun ville bruke den en siste gang i dag. Margaret hadde begynt som ung sykepleier da hun bare var tjuetre år gammel. Gjennom årene hadde hun tatt seg av tusenvis av pasienter. Hun husket den første babyen hun hadde hjulpet til verden. Den lille jenta var nå selv lege og jobbet på det samme sykehuset. Margaret smilte ved tanken og kledde seg sakte. Mannen hennes David var allerede på kjøkkenet og laget kaffe. 'Er du nervøs for i dag?' spurte han da hun kom inn i rommet. 'Litt,' innrømmet Margaret og satte seg ned ved bordet. 'Jeg har jobbet der hele mitt voksne liv.' David ga henne en kopp kaffe og klemte henne forsiktig på skulderen. 'Du har berørt så mange liv,' sa han stille. Margaret kjørte til sykehuset for siste gang. Den samme ruten hun hadde tatt tusenvis av ganger føltes annerledes i dag. Hun la merke til den gamle eiken nær parkeringsplassen som hun hadde sett vokse gjennom tiårene. Da hun gikk gjennom inngangen, smilte sikkerhetsvakten bredt. 'Gratulerer med pensjonen, Margaret!' sa han varmt. Hun takket ham og fortsatte til avdelingen sin i tredje etasje. Heisdørene åpnet seg og flere kolleger ventet på å hilse på henne. 'Overraskelse!' ropte de sammen, mens de holdt ballonger og blomster. Margaret kjente at tårene presset på. Hun hadde ikke forventet en så varm velkomst på sin siste dag. Hennes leder Sarah klemte henne tett. 'Vi har planlagt en hel dag med feiringer for deg,' kunngjorde Sarah. Men først hadde Margaret noen siste pasienter å se til. Hun gikk inn på rom 302 hvor den eldre herr Thompson var i ferd med å komme seg etter en operasjon. 'God morgen, hvordan føler du deg i dag?' spurte hun med sin vanlige milde stemme. Herr Thompson holdt svakt hennes hånd. 'Jeg hørte at det er din siste dag,' sa han mykt. 'Sykehuset vil ikke være det samme uten deg.' Margaret klappet beroligende på hånden hans. 'Du er i utmerkede hender med de unge sykepleierne her,' fortalte hun ham. Hun sjekket vitalfunksjonene hans og gjorde notater i journalen hans. Alt så bra ut, og han ville bli utskrevet snart. Margaret fortsatte rundene sine og besøkte hver pasient med den samme omsorgen hun alltid hadde hatt. Rundt lunsjtid samlet Sarah alle i konferanserommet. En stor kake med 'God pensjon Margaret' ble satt på bordet. Leger, sykepleiere og ansatte fylte rommet. Noen av dem hadde Margaret selv lært opp da de var nybegynnere. Sarah sto foran i rommet og hevet glasset sitt. 'Jeg vil gjerne si noen ord om vår kjære kollega,' begynte hun. 'Margaret har vært hjertet av denne avdelingen i tre og et halvt tiår.' Alle klappet og jublet. Sarah fortsatte med historier om Margarets dedikasjon og vennlighet gjennom årene. Så kom Dr. Chen, sykehusdirektøren, frem med en plakett. 'Denne plaketten vil bli hengt opp i hovedkorridoren,' kunngjorde han. 'Det står: Til ære for Margaret Wilson, som viet sitt liv til å ta vare på andre.' Margaret kunne ikke lenger holde tilbake tårene. Hun reiste seg og klemte Dr. Chen takknemlig. 'Jeg vet ikke hva jeg skal si,' innrømmet hun og tørket øynene. 'Dette sykehuset har vært mitt andre hjem i så mange år.' Etter talene koste alle seg med kake og delte minner. En ung sykepleier ved navn Emma nærmet seg Margaret sjenert. 'Jeg ville takke deg personlig,' sa Emma nervøst. 'Da jeg begynte her i fjor, var jeg så redd og usikker.' 'Du tok meg under dine vinger og lærte meg alt.' Margaret smilte varmt til den unge kvinnen. 'Du har medfølelsens gave, Emma,' sa hun mykt. 'Det er noe som ikke kan læres fra bøker.' Om ettermiddagen gikk Margaret tilbake til avdelingen for å si farvel til flere pasienter. En kvinne på rom 310 grep armen hennes da hun var i ferd med å gå. 'Vent, er du sykepleieren som hjalp til med å føde sønnen min for tretti år siden?' spurte hun. Margaret så nøye på kvinnens ansikt. 'Fru Rodriguez!' utbrøt hun og husket plutselig. 'Sønnen din ble født under den forferdelige snøstormen!' Fru Rodriguez nikket med tårer i øynene. 'Du holdt meg rolig da jeg var så redd,' sa hun. 'Sønnen min er nå brannmann og redder liv akkurat som du gjorde.' Disse øyeblikkene minnet Margaret på hvorfor hun hadde valgt dette yrket. Klokken fem fant Sarah Margaret sittende alene i pauserommet. 'Det er nesten tid,' sa Sarah forsiktig og satte seg ved siden av henne. Margaret nikket sakte og så seg rundt i det kjente rommet. 'Jeg husker da dette rommet var mye mindre,' sa hun med en liten latter. Sammen gikk de til hovedinngangen hvor David ventet med blomster. Sikkerhetsvakten og flere andre ansatte hadde samlet seg for å si farvel. Margaret klemte hver person og prøvde å huske hvert ansikt. 'Er du klar for å dra hjem?' spurte David og tok hånden hennes. Margaret tok et siste blikk på bygningen hun hadde kjent så lenge. Vinduene lyste varmt i kveldslyset. 'Ja,' sa hun til slutt, 'jeg er klar.' På kjøreturen hjem var Margaret stille lenge. David presset henne ikke til å snakke, da han visste at hun trengte tid til å bearbeide. Da de kom hjem, ventet datteren og barnebarna på verandaen. 'Bestemor!' ropte barna og løp mot henne med åpne armer. Margaret bøyde seg ned og klemte dem tett. I det øyeblikket innså hun at pensjonering ikke var en slutt. Det var begynnelsen på et nytt kapittel i livet hennes. Datteren Lisa hadde forberedt en spesiell middag for familien. Spisebordet var pyntet med stearinlys og friske blomster. 'Vi er så stolte av deg, mamma,' sa Lisa under middagen. 'Du har hjulpet så mange mennesker gjennom karrieren din.' Margaret så rundt bordet på familien sin. Hjertet hennes var fullt av kjærlighet og takknemlighet. 'Jeg har kanskje gått av med pensjon fra jobben min,' sa hun ettertenksomt. 'Men jeg vil aldri gå av med pensjon fra å være bestemor.' Barnebarna lo og klemte henne igjen. Margaret visste at de beste årene av livet hennes fortsatt lå foran henne.
Norwegian Story (B1)Pensjonsdagen
Denne B1 Norsk-historien er designet for mellomnivå som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Margaret, en dedikert sykepleier, opplever sin siste dag på sykehuset etter trettiefem års tjeneste. Hun mottar hjertelige avskjeder fra kolleger og pasienter, inkludert en plakett som hedrer karrieren hennes. Hjemme, omgitt av familie, innser hun at pensjonering ikke er en slutt, men begynnelsen på et nytt kapittel i livet hennes.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor lenge hadde Margaret jobbet på sykehuset?
2
Hvem ventet ved heisen for å hilse på Margaret med en overraskelse?
3
Hva overrakte Dr. Chen til Margaret på festen?
4
Hva takket den unge sykepleieren Emma Margaret for?
Vocabulary
40 words from this story
