Emma sjekket postkassen sin en kald tirsdags morgen. Vanligvis mottok hun bare regninger og reklame. I dag var det noe annerledes inni. Emma fant en gammel konvolutt laget av tykt papir. Navnet hennes var skrevet på den med vakker håndskrift. Det var ingen returadresse på konvolutten. Emma gikk tilbake inn i sin lille leilighet. Hun satte seg ved kjøkkenbordet og åpnet brevet. Inni fant hun et brev skrevet på gult papir. Brevet begynte: 'Kjære Emma, jeg er søsteren til bestemoren din.' Emma sluttet å lese og la brevet ned. Bestemoren hennes hadde aldri nevnt at hun hadde en søster. Bestemoren hennes hadde dødd for tre år siden. Emma tok opp brevet og fortsatte å lese. 'Bestemoren din og jeg hadde en uenighet for mange år siden,' sa brevet. 'Vi sluttet å snakke med hverandre etter det.' 'Jeg flyttet til et annet land og kom aldri tilbake.' Emma følte seg forvirret og nysgjerrig på samme tid. Hun fortsatte å lese det mystiske brevet. 'Jeg fikk nylig vite at søsteren min gikk bort,' skrev kvinnen. 'Jeg føler dyp sorg over at vi aldri ble forsonet.' 'Jeg er nå åttini år gammel og bor i Canada.' Emma ble overrasket over å høre at hun hadde en grandtante i Canada. Brevet fortsatte med flere detaljer om fortiden. 'Vår uenighet handlet om en familiehemmelighet,' forklarte grandtanten. 'Jeg ville fortelle sannheten, men bestemoren din ville holde den skjult.' Emma leste disse ordene flere ganger. Hva var familiehemmeligheten som forårsaket så mye trøbbel? Hun snudde siden for å finne ut mer. 'Moren vår hadde et annet barn før oss,' avslørte brevet. 'Dette barnet ble gitt til en annen familie da han var en baby.' 'Jeg oppdaget denne sannheten da jeg var ung og ville finne broren vår.' Emma kunne ikke tro det hun leste. Hun hadde en grandonkel som ingen hadde fortalt henne om. Brevet inneholdt et gammelt fotografi. Emma så nøye på fotografiet. Det viste tre barn som sto foran et hus. To av dem var jenter, og en var en gutt. På baksiden av fotografiet hadde noen skrevet navnene deres. 'Helen, Margaret og Thomas, 1952,' leste Emma. Helen var navnet til bestemoren hennes. Emma så på den unge jenta på fotografiet. Hun kunne se litt likhet med seg selv. Brevet endte med en viktig forespørsel. 'Jeg fant broren vår Thomas for noen år siden,' skrev Margaret. 'Han lever fortsatt og bor i Irland.' 'Vil du møte familien din?' Emma satt stille i lang tid. Hun tenkte på bestemoren sin som holdt denne hemmeligheten. Hun lurte på hvorfor bestemoren hennes aldri fortalte noen. Kanskje var hun redd eller skamfull. Emma bestemte seg for å skrive tilbake til grandtanten sin. Hun ville vite mer om sin familiehistorie. Hun ville også møte grandonkelen sin Thomas. Det uventede brevet forandret alt for Emma. Hun oppdaget at familier kan ha skjulte historier. Noen ganger kan hemmeligheter fra fortiden bringe folk sammen. Emma skrev et langt brev til Margaret samme kveld. Hun takket henne for å dele sannheten etter så mange år. Hun fortalte Margaret at hun ville møte hele familien. Noen måneder senere fløy Emma til Canada for å besøke Margaret. Hun møtte grandtanten sin for første gang på flyplassen. Margaret var en liten kvinne med hvitt hår og vennlige øyne. De klemte hverandre og gråt glade tårer. Mysteriet med det uventede brevet førte Emma til en ny familie.
Norwegian Story (A2)Det uventede brevet
This A2 Norwegian story is designed for elementary learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Emma mottar et uventet brev fra bestemoren sin søster Margaret, som hun aldri visste eksisterte. Brevet avslører en familiehemmelighet: Emmas oldemor hadde en sønn ved navn Thomas som ble gitt bort som baby. Emma bestemmer seg for å ta kontakt med sine nyoppdagede slektninger i Canada og Irland.
1 / 65
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvem skrev det uventede brevet til Emma?
2
Hva var familiehemmeligheten som ble avslørt i brevet?
3
Hvor bor Emmas grandtante Margaret?
4
Hva gjorde Emma etter å ha lest brevet?
Vocabulary
30 words from this story
