Anna går gjennom sentrum. Hun besøker en ny by for første gang. Plutselig legger hun merke til at vesken hennes mangler. Lommeboken, telefonen og passet hennes var i vesken. Anna føler seg redd og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun ser seg rundt og ser en politibetjent i nærheten. Betjenten står på et hjørne og ser på gaten. Anna går raskt mot politibetjenten. 'Unnskyld, betjent. Jeg trenger hjelp,' sier hun nervøst. Betjenten snur seg mot henne med et vennlig uttrykk. 'Selvfølgelig. Hva skjedde?' spør han rolig. 'Jeg tror noen stjal vesken min,' forklarer Anna. 'Jeg hadde den med meg for bare ti minutter siden.' Betjenten nikker og tar frem en liten notatbok. 'Kan du beskrive vesken din for meg?' spør han. 'Det er en brun skinnveske med en lang reim,' sier Anna. 'Det er en liten gull glidelås foran.' Betjenten skriver ned beskrivelsen nøye. 'Hva var i vesken?' fortsetter han. 'Lommeboken min med litt kontanter og kredittkort,' svarer Anna. 'Også telefonen min og passet mitt.' 'Det er alvorlig,' sier betjenten bekymret. 'Du bør sperre kredittkortene dine umiddelbart.' 'Kan jeg bruke telefonen din for å ringe banken min?' spør Anna. 'Ja, selvfølgelig,' sier betjenten og gir henne telefonen sin. Anna ringer banken sin og sperrer kortene sine. Hun føler seg litt bedre etter samtalen. 'Nå, hvor nøyaktig hadde du vesken din sist?' spør betjenten. 'Jeg var på en kafé nær hovedtorget,' husker Anna. 'Jeg la vesken min på stolen ved siden av meg.' 'La du merke til noen mistenkelige på kafeen?' spør betjenten. Anna tenker et øyeblikk. 'Det var en mann som gikk forbi bordet mitt flere ganger,' sier hun. 'Han hadde på seg en svart jakke og en grå caps.' Betjenten skriver ned denne informasjonen. 'Det er nyttig. Kan du beskrive ansiktet hans?' spør han. 'Han var ung, kanskje tretti år gammel,' sier Anna. 'Han hadde kort brunt hår og et lite skjegg.' 'Takk. Denne beskrivelsen vil hjelpe oss,' sier betjenten. 'Nå må jeg skrive en offisiell rapport.' 'Vennligst bli med meg til politistasjonen.' Anna følger betjenten til en liten politistasjon i nærheten. Inne er stasjonen ren og organisert. Betjenten fører Anna til skrivebordet sitt. 'Vennligst sett deg ned,' sier han høflig. Han begynner å skrive rapporten på datamaskinen sin. 'Jeg trenger ditt fulle navn og fødselsdato,' sier han. Anna gir ham all sin personlige informasjon. 'Hvor bor du i byen?' spør han. 'Jeg bor på Grand Hotel i Parkgaten,' svarer Anna. 'Bra. Vi vil kontakte deg hvis vi finner vesken din,' sier betjenten. 'I mellomtiden bør du besøke ambassaden din angående passet ditt.' 'Hvor er den nærmeste ambassaden?' spør Anna. Betjenten gir henne veibeskrivelse og et lite kart. 'Her er kortet mitt med telefonnummeret mitt,' legger han til. 'Ring meg hvis du husker noe annet.' Anna tar kortet og putter det i lommen. 'Tusen takk for hjelpen,' sier hun takknemlig. 'Bare hyggelig. Jeg håper vi finner vesken din snart,' svarer betjenten. Anna forlater stasjonen og føler seg roligere enn før. Politibetjenten var snill og hjelpsom. Hun vet at politiet vil prøve å finne vesken hennes. Nå må hun dra til ambassaden for å få et nytt pass. Det var en vanskelig dag, men å be om hjelp gjorde det lettere.
Norwegian Story (A2)Snakke med politiet
This A2 Norwegian story is designed for elementary learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Når Annas veske blir stjålet mens hun besøker en ny by, henvender hun seg til en politibetjent for hjelp. Betjenten tar imot anmeldelsen hennes, hjelper henne med å sperre kredittkortene og veileder henne gjennom prosessen med å anmelde saken offisielt på stasjonen.
1 / 64
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva skjedde med Annas veske?
2
Hva hjalp politibetjenten Anna med?
3
Hvordan så den mistenkelige mannen ut?
4
Hvor sa politibetjenten at Anna skulle dra angående passet sitt?
Vocabulary
30 words from this story
