Scrooge våknet midt i et høyt snork. Klokken slo ett igjen. Han satte seg opp i sengen og ventet på den andre ånden. Ingen ånd dukket opp, men et merkelig lys kom fra det neste rommet. Scrooge reiste seg og tuslet til døren i tøflene. Han åpnet den, og det han så forbløffet ham. Hans enkle rom hadde blitt forvandlet. Veggene var dekket med grønn kristtorn, misteltein og røde bær. En enorm ild brølte i peisen. På gulvet var det stablet opp det mest vidunderlige julefestmåltidet. Det var kalkuner, gjess, pølser, paier, puddinger og frukt. På en trone av mat satt en munter kjempe. Han holdt en lysende fakkel formet som et overflødighetshorn. Ånden hadde på seg en enkel grønn kappe kantet med hvit pels. Føttene hans var bare, og en krans av kristtorn satt på hodet hans. Ansiktet hans var muntert og øynene hans glinset av glede. 'Kom inn!' ropte ånden. 'Kom inn og bli bedre kjent med meg!' 'Jeg er Nåtidens Juleånd,' sa ånden. 'Se på meg!' Scrooge gjorde det, men kunne ikke møte åndens vennlige blikk. 'Ånd,' sa Scrooge ydmykt, 'ta meg dit du vil.' 'Berør kappen min!' sa ånden. Scrooge holdt seg fast, og de fløy gjennom veggen. De sto på de snødekte gatene i London på julemorgen. Folk ryddet snø fra dørstokkene sine. Barn lo og kastet snøballer på hverandre. Kirkeklokker ringte gledefylt. Ånden ledet Scrooge gjennom gatene til en fattig del av byen. De stoppet ved et lite, beskjedent hus. 'Dette er hjemmet til kontoristen din, Bob Cratchit,' sa ånden. Inne dekket Mrs. Cratchit bordet. Hun hadde på seg en kjole som var snudd to ganger, men den var pyntet med billige bånd. Datteren hennes Belinda hjalp henne, med lignende bånd på seg. To mindre Cratchit-barn kom løpende inn og ropte at de kunne lukte gåsen. 'Hvor er faren deres?' spurte Mrs. Cratchit. 'Og broren deres Lille Tim?' 'Her kommer far!' ropte barna. Bob Cratchit kom inn med den tynne frakken og det lange hvite skjerfet sitt. På skulderen hans satt Lille Tim, en liten gutt med en liten krykke. Bena hans ble støttet av en jernramme. 'Hvordan oppførte Lille Tim seg?' spurte Mrs. Cratchit. 'Så snill som gull, og enda bedre,' sa Bob. 'Han fortalte meg at han håpet folk så ham i kirken.' 'Fordi han er en krøpling, og det kanskje kan minne dem om Jesus, som fikk de lamme til å gå.' Bobs stemme skalv da han snakket, og han holdt Tims lille hånd fastere. Snart var gåsen klar, og alle satte seg ned for å spise. Det var en liten gås for en så stor familie, men ingen klaget. De sa alle at det var den beste gåsen de noensinne hadde smakt. Så kom puddingen, og den var en stor suksess. Endelig var middagen ferdig. Familien samlet seg rundt ilden med epler og appelsiner. Bob hevet glasset sitt og sa: 'God jul til oss alle, mine kjære. Gud velsigne oss!' 'Gud velsigne oss, hver eneste en!' sa Lille Tim, den siste av alle. Han satt veldig nær faren sin på en liten krakk. Bob holdt sønnens lille hånd, som om han var redd for å miste ham. 'Ånd,' sa Scrooge med en ny interesse, 'fortell meg om Lille Tim vil leve.' 'Jeg ser en tom stol,' sa ånden, 'og en krykke uten eier.' 'Hvis disse skyggene forblir uendret, vil barnet dø.' 'Nei, nei!' ropte Scrooge. 'Å nei, snille ånd! Si at han vil bli spart!' 'Hvorfor bry seg om ham?' sa ånden. 'Hvis han skal dø, la ham dø og minske overskuddsbefolkningen.' Scrooge bøyde hodet i skam da han hørte sine egne ord. Bob foreslo deretter en skål for Mr. Scrooge, arbeidsgiveren hans. 'Mr. Scrooge!' sa Mrs. Cratchit sint. 'Jeg skulle ønske jeg hadde ham her!' 'Min kjære,' sa Bob, 'barna! Juledag!' 'Greit,' sa hun. 'Jeg drikker for hans helse for din skyld, ikke for hans.' Ånden tok Scrooge med til mange andre steder den dagen. Overalt de dro, feiret folk jul. De besøkte gruvearbeidere i fjellene og sjøfolk på havet. Alle delte lykke, selv på de hardeste stedene. Til slutt tok ånden Scrooge med til et lyst og muntert rom. Det var nevøen hans Freds hus. Fred og kona hans hadde et juleselskap med vennene sine. De lo alle sammen. 'Han sa at jul var tøv!' ropte Fred. 'Og han trodde det også!' 'Desto mer skam over ham, Fred!' sa kona hans. 'Han er en morsom gammel fyr,' sa Fred, 'og ikke veldig hyggelig.' 'Men hans dårlige oppførsel straffer bare ham selv.' 'Han går glipp av hyggelige middager og gode stunder.' 'Jeg synes synd på ham. Jeg kunne ikke være sint på ham om jeg prøvde.' De spilte spill og hadde musikk til sent på kvelden. Scrooge så på og ønsket at han kunne bli med dem. Til slutt hevet Fred glasset sitt. 'God jul til den gamle mannen,' sa han, 'hvor enn han er!' Alle drakk for Scrooge, selv om han ikke fortjente det. Scrooge la merke til at ånden ble eldre. 'Ånd, er ånders liv så korte?' spurte Scrooge. 'Mitt liv på denne jorden er veldig kort,' svarte ånden. 'Det ender i natt ved midnatt.' Klokken begynte å slå tolv. 'Se her!' sa ånden og åpnet kappen sin. Under den så Scrooge to barn, tynne og fillete. Ansiktene deres var gamle og skremmende. 'Ånd! Er de dine?' spurte Scrooge forferdet. 'De tilhører Menneskeheten,' sa ånden. 'Denne gutten er Uvitenhet. Denne jenta er Nød.' 'Vokt deg for dem begge, men mest av alt vokt deg for denne gutten.' 'Har de ikke noe sted å gå?' spurte Scrooge. 'Finnes det ikke fengsler?' sa ånden, med Scrooges egne ord. 'Finnes det ikke arbeidshus?' Klokken slo tolv, og ånden forsvant. Scrooge så seg rundt og så en mørk skikkelse komme mot ham. Den beveget seg sakte og stille, som en tåke langs bakken.
B1Chapter 3 / 5972 words100 sentences
Tredje sang: Den andre av de tre åndene
Chapter 3 · En julefortelling · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Nåtidens juleånd viser Scrooge hvordan andre feirer jul, inkludert nevøen Freds fest og det ydmyke men kjærlige hjemmet til hans kontorist Bob Cratchit, hvor den sykelige Lille Tim fanger Scrooges hjerte.
1 / 100
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvordan fremstod Nåtidens juleånd for Scrooge?
2
Hva heter Bob Cratchits syke sønn?
3
Hva viste Nåtidens juleånd Scrooge om hans egne ord?
4