Da Scrooge våknet, var det helt mørkt. Klokken slo tolv. Scrooge husket at gjenferdet hadde advart ham om at ånden ville komme klokken ett. Han lå våken og ventet nervøst. Da klokken slo ett, blinket et lys i rommet hans. En hånd dro til side sengeforhenget hans. Scrooge befant seg ansikt til ansikt med en merkelig besøkende. Det så ut som et barn, men også som en gammel mann. Håret var hvitt som en gammel persons, men ansiktet var glatt og ungt. Det hadde på seg en hvit tunika og holdt en gren med frisk grønn kristtorn. Men det rareste var det sterke lyset som skinte fra toppen av hodet. 'Er du ånden som ble varslet til meg?' spurte Scrooge. 'Jeg er Fortidens Juleånd,' sa ånden med en myk, mild stemme. 'For lenge siden?' spurte Scrooge. 'Nei. Din fortid,' svarte ånden. 'Reis deg og gå med meg,' sa ånden. Ånden tok Scrooges arm og ledet ham mot vinduet. 'Jeg er dødelig og kan falle!' ropte Scrooge. 'Berør hånden min,' sa ånden, 'og du skal fly.' De passerte gjennom veggen og fløy gjennom natten. Snart sto de på en landevei. Byen hadde forsvunnet, og jorder lå rundt dem. 'Du store himmel!' sa Scrooge. 'Jeg vokste opp her! Jeg var en gutt her!' De gikk langs veien mot en liten by. Scrooge kjente igjen hver port, hvert tre. De kom til en stor murbygning. 'Dette er min gamle skole,' sa Scrooge med skjelvende stemme. De gikk inn og befant seg i et kaldt, tomt klasserom. En ensom gutt satt og leste ved en liten ild. Alle de andre elevene hadde dratt hjem til jul. Scrooge satte seg ned og gråt da han så sitt stakkars glemte selv. 'Jeg skulle ønske...' sa Scrooge, så stoppet han. 'Hva er i veien?' spurte ånden. 'Det var en gutt som sang en julesang ved døren min i går kveld,' sa Scrooge. 'Jeg skulle ønske jeg hadde gitt ham noe.' Ånden smilte og vinket med hånden. 'La oss se en annen jul,' sa den. Scenen endret seg, og den ensomme gutten var nå litt eldre. Han var fortsatt alene i det samme kalde rommet. Plutselig stormet en liten jente gjennom døren. 'Kjære bror!' ropte hun og kastet armene rundt ham. 'Jeg har kommet for å ta deg med hjem! Far er så mye snillere enn han pleide å være!' 'Hjem, Fan?' sa gutten. 'Ja!' sa hun, lo og klappet i hendene. 'Hjem for alltid og evig!' 'Hun hadde et varmt hjerte,' sa ånden. 'Ja, det hadde hun,' sa Scrooge. 'Hun døde som ung kvinne og hadde barn.' 'Ett barn, tror jeg,' sa ånden. 'Ja,' sa Scrooge stille. 'Min nevø Fred.' Ånden tok ham med til et annet sted og en annen tid. De sto utenfor et travelt lagerhus. 'Nei, det er gamle Fezziwig!' ropte Scrooge med stor begeistring. Inne forberedte en gammel herre med et bredt smil et selskap. 'Yo ho, mine gutter!' ropte Fezziwig. 'Ikke mer arbeid i kveld! Det er julaften!' Scrooge så sitt unge selv og en annen lærling rydde rommet for dans. Snart var lagerhuset fullt av gjester, musikk og latter. Det var dans og leker og et herlig festmåltid. Unge Scrooge danset med en pen ung kvinne og virket virkelig lykkelig. Gamle Scrooge så på med tungt hjerte. 'En så liten ting,' sa ånden, 'for å gjøre disse menneskene så lykkelige.' 'Liten!' ropte Scrooge. 'Det var ikke pengene han brukte. Han hadde makten til å gjøre oss lykkelige eller ulykkelige.' Scrooge stoppet og tenkte på sin egen kontorist. 'Hva er galt?' spurte ånden. 'Ingenting,' sa Scrooge. 'Jeg skulle bare ønske å si et ord til kontoristen min akkurat nå.' Scenen endret seg igjen. Scrooge så seg selv som en ung mann, sittende med en vakker ung kvinne. Det var tårer i øynene hennes. 'Et annet idol har erstattet meg,' sa hun stille. 'Hvilket idol?' spurte unge Scrooge. 'Et gyllent,' svarte hun. 'Penger har blitt din eneste lidenskap.' 'Men jeg har lært å frykte fattigdom,' sa unge Scrooge. 'Og du frykter verden for mye,' sa hun. 'Jeg løser deg fra vår forlovelse. Du er fri.' 'Belle!' ropte den gamle Scrooge. 'Å nei!' 'Vis meg ikke mer!' ba han ånden. 'Hvorfor torturerer du meg?' 'Én skygge til,' sa ånden. De sto i et annet rom, år senere. Belle satt ved en varm ild, omgitt av glade barn. En mann kom inn, sliten fra arbeidet, men smilende. Han kysset Belle og barna klatret overalt på ham. Scrooge så på den lykkelige familien med smerte i hjertet. Dette kunne ha vært hans liv. 'Ånd!' ropte Scrooge. 'Fjern meg fra dette stedet!' 'Jeg fortalte deg at dette var skygger av ting som har vært,' sa ånden. 'De er hva de er. Ikke skyld på meg.' 'Forlat meg!' ropte Scrooge. 'Ta meg tilbake!' I kampen med ånden grep Scrooge dens lyshette. Han presset den ned på åndens hode. Men lyset strømmet ut under den i en ubrutt flom. Scrooge presset ned med all sin kraft. Plutselig befant han seg tilbake i sitt eget soverom. Han var ekstremt sliten og falt øyeblikkelig i en dyp søvn.
B1Chapter 2 / 5847 words92 sentences
Andre sang: Den første av de tre åndene
Chapter 2 · En julefortelling · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Fortidens juleånd tar Scrooge med på en reise gjennom minnene hans, og viser ham hans ensomme barndom, tiden som lærling, og øyeblikket han mistet sin elskede Belle til sin voksende besettelse av penger.
1 / 92
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvordan så Fortidens juleånd ut?
2
Hvor tok Fortidens juleånd Scrooge først?
3
Hvem var den snille mannen som holdt julefest for arbeiderne sine?
4