Marley var død, først og fremst. Det var ingen tvil om det. Gamle Marley hadde vært død i syv år. Hans forretningspartner, Ebenezer Scrooge, hadde selv signert dødsattesten. Scrooge var en kald, hard mann som bare elsket én ting: penger. Han var hard som stein og skarp som en kniv. Kulden i ham frøs det gamle ansiktet hans og gjorde øynene røde. Ingen varme kunne varme ham, og ingen vinter kunne gjøre ham kaldere enn han allerede var. Ingen stoppet ham noensinne på gaten for å si hei. Selv de blinde mennenes hunder så ut til å kjenne ham og dro eierne sine unna. Men Scrooge brydde seg ikke. Han likte å være alene og holde alle unna seg. Det var julaften, og Scrooge satt opptatt i sitt kontor. Ute var været kaldt og tåkete. Folk gikk raskt gjennom de mørke gatene og prøvde å holde seg varme. Døren til Scrooges kontor var åpen så han kunne se på kontoristen sin, Bob Cratchit. Bob satt i et lite, mørkt hjørne og skrev av brev. Scrooge hadde en liten ild, men Bobs ild var så mye mindre at den så ut som bare ett stykke kull. Bob kunne ikke legge på mer kull fordi Scrooge oppbevarte kullboksen på sitt eget rom. Så Bob prøvde å varme seg ved stearinlyset, men det hjalp ikke mye. 'God jul, onkel! Gud bevare deg!' ropte en munter stemme. Det var Scrooges nevø, Fred, som hadde kommet på besøk. Ansiktet hans var rødt av kulden, og øynene hans lyste av glede. 'Bah!' sa Scrooge. 'Tøv!' 'Jul er tøv, onkel?' sa Fred. 'Du mener ikke det, er jeg sikker på.' 'Jo, det gjør jeg,' sa Scrooge. 'Hvilken grunn har du til å være glad? Du er fattig nok.' 'Hvilken grunn har du til å være trist?' svarte Fred. 'Du er rik nok.' Scrooge kunne ikke komme på noe bedre å si, så han sa 'Bah!' igjen, etterfulgt av 'Tøv!' 'Ikke vær sint, onkel,' sa Fred. 'Kom og spis middag med oss i morgen.' 'Hvorfor giftet du deg?' spurte Scrooge. 'Fordi jeg ble forelsket,' svarte Fred. 'Kjærlighet!' sa Scrooge med avsky. 'God dag!' 'Jeg vil ikke ha noe fra deg,' sa Fred. 'Hvorfor kan vi ikke være venner?' 'God dag,' sa Scrooge kaldt. 'God jul, onkel,' sa Fred, og han forlot kontoret med et smil. Da Fred gikk, kom to herrer inn. De samlet inn penger til de fattige. 'På denne festlige tiden av året,' sa en av dem, 'bør vi hjelpe de som lider.' 'Finnes det ikke fengsler?' spurte Scrooge. 'Finnes det ikke arbeidshus for de fattige?' 'Mange vil heller dø enn å gå til de stedene,' sa herren. 'Hvis de heller vil dø, så bør de gjøre det,' sa Scrooge, 'og minske overskuddsbefolkningen.' De to herrene gikk, sjokkert over ordene hans. Endelig var det på tide å stenge kontoret. 'Du vil vel ha hele dagen fri i morgen?' sa Scrooge til Bob. 'Hvis det passer, herr,' sa Bob. 'Det passer ikke,' sa Scrooge, 'og det er ikke rettferdig. Men du må vel ha hele dagen.' 'Vær her desto tidligere neste morgen!' Bob lovet at han ville det og gikk raskt for å nyte julaften med familien sin. Scrooge spiste middagen sin alene på sin vanlige mørke taverna. Så gikk han hjem til sine kalde, tomme rom. De hadde en gang tilhørt hans døde partner, Marley. Bygningen var gammel og mørk, og i kveld virket den mørkere enn vanlig. Da Scrooge satte nøkkelen i døren, så han på dørhammeren. Det var bare en vanlig dørhammer, men plutselig forandret den seg. Scrooge så Marleys ansikt i dørhammeren, lysende med et spøkelsesaktig lys. Det var ikke sint, men det så på Scrooge med de spøkelsesaktige brillene skjøvet opp i pannen. Så ble det en dørhammer igjen. Scrooge ble forskrekket, men han sa 'Tøv!' og gikk inn. Han gikk opp den mørke trappen til rommene sine. Han så seg nøye rundt, men alt virket normalt. Scrooge låste seg inne og satte seg ned ved den lille ilden sin. Plutselig begynte en gammel bjelle i rommet å ringe. Så begynte hver bjelle i huset å ringe. Bjellene stoppet, og så kom det en klirrende lyd fra dypt nede. Det hørtes ut som kjettinger som ble dratt over gulvet. Lyden kom nærmere og nærmere, opp trappen, rett mot døren hans. 'Det er fortsatt tøv!' sa Scrooge, men stemmen hans skalv. Døren fløy opp med et smell, og et gjenferd kom gjennom den. Det var Marleys gjenferd, innhyllet i tunge kjettinger. Kjettingene var laget av pengekasser, nøkler, hengelåser, regnskapsbøker og tunge stålpunger. Scrooge kunne se tvers gjennom gjenferdets kropp. 'Hvem er du?' spurte Scrooge. 'Spør meg hvem jeg var,' svarte gjenferdet. 'Hvem var du da?' sa Scrooge. 'I livet var jeg din partner, Jacob Marley.' 'Kan du sette deg?' spurte Scrooge og så tvilende på ham. 'Det kan jeg,' sa gjenferdet, og det satte seg i en stol overfor Scrooge. 'Du tror ikke på meg,' sa gjenferdet. 'Det gjør jeg ikke,' sa Scrooge. 'Du kan være et stykke ufordøyd biff eller et stykke dårlig ost.' Da satte gjenferdet i et fryktelig skrik og ristet kjettingene sine. Scrooge falt på kne i redsel. 'Nåde!' ropte han. 'Hvorfor plager du meg?' 'Jeg bærer kjettingen jeg laget i livet,' svarte gjenferdet. 'Jeg laget den ledd for ledd, meter for meter, gjennom år med grådighet.' 'Vet du vekten av kjettingen du bærer?' spurte gjenferdet. 'Den var like tung som denne for syv år siden, og du har arbeidet på den siden.' Scrooge skalv og så på gulvet, og forventet å se kjettinger rundt seg selv. 'Men du var alltid en god forretningsmann, Jacob,' sa Scrooge svakt. 'Forretning!' ropte gjenferdet og vred hendene. 'Menneskeheten var min forretning! Veldedighet, barmhjertighet og godhet var min forretning!' 'Jeg er her i kveld for å advare deg,' sa gjenferdet. 'Du har én sjanse til å unnslippe min skjebne.' 'Du vil bli hjemsøkt av tre ånder,' sa Marleys gjenferd. 'Er det sjansen du nevnte?' spurte Scrooge. 'Jeg tror jeg heller vil la være.' 'Uten deres besøk kan du ikke håpe å unngå min vei,' sa gjenferdet. 'Forvent den første når klokken slår ett.' Gjenferdet gikk baklengs mot vinduet, som åpnet seg selv. Da det passerte gjennom, hørte Scrooge mange stemmer som gråt i nattluften. Han så ut og så hundrevis av gjenferd, alle med kjettinger som Marley. De gråt fordi de ikke lenger kunne hjelpe de levende. Scrooge lukket vinduet og gikk rett til sengs. Han sovnet øyeblikkelig, utmattet og redd for det som skulle komme.
B1Chapter 1 / 51083 words103 sentences
Første sang: Marleys gjenferd
Chapter 1 · En julefortelling · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Vi møter Ebenezer Scrooge, en kald og gjerrig mann som hater jul. På julaften får han besøk av gjenferdet til sin døde forretningspartner Jacob Marley, som advarer ham om at tre ånder vil komme for å hjelpe ham å endre seg.
1 / 103
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor lenge hadde Jacob Marley vært død da historien begynner?
2
Hvem besøkte Scrooge på kontoret hans på julaften?
3
Hva hadde Marleys gjenferd på seg som representerte hans synder?
4