Fantomet kom sakte og stille mot Scrooge. Det var drapert i et dypt svart plagg som skjulte ansiktet og kroppen. Bare én hånd var synlig, utstrakt og pekende. 'Er jeg i nærvær av Fremtidens Juleånd?' sa Scrooge. Ånden svarte ikke, men pekte bare fremover. 'Du er i ferd med å vise meg skygger av ting som ikke har skjedd ennå,' sa Scrooge. 'Er det slik, ånd?' Fantomet ga ingen svar. 'Fremtidens ånd!' ropte Scrooge. 'Jeg frykter deg mer enn noen ånd jeg har sett.' 'Men jeg vet at du vil gjøre meg godt. Led vei!' De befant seg i hjertet av byen, blant kjøpmennene. En gruppe forretningsfolk snakket sammen. 'Nei, jeg vet ikke mye om det,' sa en mann. 'Jeg vet bare at han er død.' 'Når døde han?' spurte en annen. 'I går kveld, tror jeg.' 'Hva gjorde han med pengene sine?' spurte en rødkinnet mann. 'Jeg har ikke hørt,' sa den første mannen med en gjesp. 'Det blir sannsynligvis en veldig billig begravelse,' sa en annen. 'Jeg kjenner ingen som ville gå.' 'Jeg går hvis det serveres lunsj!' sa den rødkinnede mannen, og alle lo. Scrooge kjente disse mennene, men forsto ikke hvem de snakket om. Ånden ledet ham til en mørk del av byen han aldri hadde sett før. Gatene var skitne, butikkene var ødelagte, og menneskene var stygge. De gikk inn i en gammel butikk fylt med jern, bein og skitne filler. En gammel mann satt blant varene sine og røykte en pipe. Tre personer kom inn: en vaskekone, en rengjøringsdame og en begravelsesbetjent. 'La rengjøringsdamen gå først!' sa vaskekona. 'La begravelsesbetjenten gå som nummer to, og meg som nummer tre.' Rengjøringsdamen kastet bylten sin på gulvet. 'Se på disse sengeforhengene!' sa hun. 'Du tok dem ned mens han lå der død?' spurte den gamle mannen. 'Ja!' lo hun. 'Hvorfor ikke? Han kom ikke til å bruke dem.' Vaskekona viste frem bylten sin med laken og håndklær. Begravelsesbetjenten hadde tatt skjorten fra selve den døde kroppen. 'Han skremte alle bort mens han levde,' sa rengjøringsdamen. 'Så nå som han er død, tjener vi på det!' 'Ånd!' ropte Scrooge og skalv fra topp til tå. 'Jeg forstår. Skjebnen til denne ulykkelige mannen kunne vært min egen.' 'Men hvis det finnes noen som føler noe ved dette dødsfallet, vis meg!' Ånden bredte ut sin mørke kappe som en vinge. Da den senket kappen, var de i et rom. En mor satt med barna sine og ventet engstelig. Mannen hennes kom inn, så sliten og trist ut, men også underlig lettet. 'Er det gode eller dårlige nyheter?' spurte hun. 'Han er død,' sa mannen. Kvinnens ansikt viste lettelse, så skam. De hadde skyldt denne mannen penger og fryktet hans grusomhet. Nå ville de ha tid til å betale den som overtok gjelden. 'Ånd,' sa Scrooge, 'vis meg litt ømhet i forbindelse med døden.' Ånden tok ham med til Bob Cratchits hus. Det var veldig stille inne. Barna satt stille, og ingen snakket. Mrs. Cratchit satt og sydde ved ilden. 'Fargen gjør vondt i øynene mine,' sa hun og la fra seg arbeidet. 'Jeg vil ikke at faren deres skal se dem svake når han kommer hjem.' 'Han er sen i kveld,' sa et av barna stille. 'Han har gått saktere de siste kveldene,' sa Mrs. Cratchit. Det banket på døren. Bob kom inn og satte seg ved ilden. 'Jeg dro til kirkegården i dag,' sa han. 'Det er et så fint grønt sted. Dere vil se det ofte. Jeg lovet ham det.' Stemmen hans brast, og han begynte å gråte. 'Mitt lille barn!' ropte Bob. 'Mitt lille barn!' Barna samlet seg rundt faren og prøvde å trøste ham. Scrooge så seg rundt etter Lille Tim, men kunne ikke finne ham. 'Ånd,' sa Scrooge med tungt hjerte, 'fortell meg hvem den døde mannen var.' Ånden pekte bort fra byen mot en kirkegård. Ånden sto blant gravene og pekte på én. 'Før jeg ser på den steinen, svar meg på ett spørsmål,' sa Scrooge. 'Er dette skygger av ting som vil skje, eller ting som kan skje?' Ånden pekte fortsatt på graven. Scrooge krøp mot den, skjelvende mens han gikk. Han leste på steinen sitt eget navn: EBENEZER SCROOGE. 'Er jeg den mannen som lå på sengen?' ropte Scrooge og falt på kne. Fingeren pekte fra graven mot ham, og tilbake igjen. 'Nei, ånd! Å nei, nei!' 'Ånd!' ropte Scrooge og klamret seg til kappen. 'Hør meg!' 'Jeg er ikke den mannen jeg var!' 'Hvorfor vise meg dette hvis jeg er forbi alt håp?' 'Gode ånd, jeg vil ære julen i mitt hjerte og prøve å holde den hele året.' 'Jeg vil leve i fortiden, nåtiden og fremtiden.' 'Jeg vil ikke stenge ute lærdommene som åndene har lært meg.' 'Si meg at jeg kan endre disse skyggene!' I kampen holdt Scrooge åndens hånd. Men ånden rev seg løs og trakk seg tilbake. Fantomet ble mindre og mindre. Det kollapset inn i en sengstolpe. Og sengstolpen var hans egen.
B1Chapter 4 / 5827 words87 sentences
Fjerde sang: Den siste av åndene
Chapter 4 · En julefortelling · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Fremtidens juleånd viser Scrooge en mørk fremtid der han dør alene og usørget, med eiendelene sine stjålet og solgt. Mest ødeleggende ser Scrooge at Lille Tim også har dødd, og etterlater Cratchit-familien med knuste hjerter.
1 / 87
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvordan fremstod Fremtidens juleånd?
2
Hva snakket forretningsfolkene om i fremtiden?
3
Hva så Scrooge på gravsteinen på kirkegården?
4