Ja! Sengstolpen var hans egen! Sengen var hans egen, rommet var hans eget. Best og lykkeligst av alt, tiden foran ham var hans egen, til å forandre livet sitt! 'Jeg vil leve i fortiden, nåtiden og fremtiden!' ropte Scrooge. 'Åndene til alle tre skal leve i meg!' 'Å, Jacob Marley! Himmelen og julen være priset for dette!' Han hoppet ut av sengen og begynte å kle på seg. Hendene hans var opptatt med klærne, men han kunne ikke slutte å snakke. 'Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!' sa han, mens han lo og gråt samtidig. 'Jeg er lett som en fjær! Jeg er lykkelig som en engel!' 'Jeg er munter som en skolegutt!' 'God jul til alle! Et godt nytt år til hele verden!' Han løp til vinduet og åpnet det. Himmelen var klar og lys, luften var kald og frisk. 'Hvilken dag er det i dag?' ropte Scrooge til en gutt på gaten. 'I dag?' svarte gutten. 'Jo, det er juledag!' 'Det er juledag!' sa Scrooge til seg selv. 'Jeg har ikke gått glipp av det!' 'Åndene har gjort det hele på én natt!' 'Hallo, min gode gutt!' ropte han til gutten. 'Kjenner du slakterbutikken rundt hjørnet?' 'Det skulle jeg tro,' svarte gutten. 'Vet du om de har solgt premiekalkunen som hang i vinduet?' 'Den store? Den henger der fortsatt,' sa gutten. 'Gå og kjøp den!' sa Scrooge. 'Si at de skal bringe den hit, og jeg betaler drosjeutgiftene.' 'Kom tilbake på under fem minutter, og jeg gir deg en shilling!' Gutten var av gårde som et skudd. 'Jeg sender den til Bob Cratchit!' hvisket Scrooge og gned seg i hendene. 'Han vil ikke vite hvem som sendte den! Den er dobbelt så stor som Lille Tim!' Da kalkunen kom, lo Scrooge av glede. Han betalte for kalkunen og drosjen og ga gutten shillingen sin. Så tok han på seg sine beste klær og gikk ut i gatene. Folk var alle så muntre at Scrooge smilte til alle. Tre eller fire personer sa 'God morgen!' til ham. Det var den søteste musikken Scrooge noensinne hadde hørt. Han så snart en av herrene som hadde besøkt kontoret hans dagen før. 'Min kjære herre!' sa Scrooge og tok ham i hendene. 'Hvordan har du det? Jeg håper du hadde suksess i går!' 'Mr. Scrooge?' sa herren og så overrasket ut. 'Ja,' sa Scrooge. 'La meg få gi noe til de fattige.' Han hvisket et beløp i herrens øre. 'Gud velsigne meg!' ropte herren, som om pusten hadde blitt tatt fra ham. 'Min kjære Mr. Scrooge, mener du alvor?' 'Veldig alvorlig,' sa Scrooge. 'Ikke en penny mindre.' 'Det inkluderer mange tilbakebetalinger. Vil du komme og besøke meg?' 'Det vil jeg!' ropte herren varmt. Scrooge gikk gjennom gatene og klappet barn på hodet. Han hadde aldri drømt om at det å gå kunne gjøre ham så lykkelig. På ettermiddagen gikk han mot nevøens hus. Han passerte døren et dusin ganger før han hadde mot til å banke. Til slutt banket han på og gikk inn. 'Fred!' sa han. 'Jøss!' ropte Fred. 'Hvem er det?' 'Det er jeg, din onkel Scrooge. Jeg har kommet til middag. Vil du slippe meg inn, Fred?' Fred tok ham varmt i hånden og ønsket ham velkommen inn. Det var et herlig selskap, med herlige leker og herlig lykke. Scrooge følte seg hjemme på fem minutter. Ingenting kunne ha fått ham til å føle seg mer velkommen. Neste morgen var Scrooge på kontoret tidlig. Han ville ta Bob Cratchit i å komme for sent. Og det gjorde han! Bob var atten minutter for sen. Scrooge satt med døren vidåpen så han kunne se Bob komme inn. Bob tok av seg hatten og skjerfet og satte seg raskt ned ved pulten. Han begynte å skrive så fort han kunne. 'Hallo!' knurret Scrooge med sin gamle stemme. 'Hva mener du med å komme hit på denne tiden av dagen?' 'Jeg beklager veldig, herr,' sa Bob. 'Jeg er forsinket.' 'Det er du?' sa Scrooge. 'Ja, jeg tror det. Kom hit, herr!' 'Det er bare én gang i året, herr,' sa Bob og kom ut av hjørnet sitt. 'Det skal ikke skje igjen.' 'Nå skal jeg fortelle deg hva, min venn,' sa Scrooge. 'Jeg kommer ikke til å finne meg i denne typen ting lenger.' 'Og derfor,' sa Scrooge og hoppet opp fra stolen. 'Og derfor skal jeg øke lønnen din!' Bob skalv og rykket nærmere linjalen, og tenkte at Scrooge hadde blitt gal. 'God jul, Bob!' sa Scrooge med stor oppriktighet. 'En bedre jul enn jeg har gitt deg på mange år!' 'Jeg skal øke lønnen din og hjelpe familien din!' 'Vi skal diskutere det i ettermiddag over en bolle med punsj!' 'Fyr opp i peisen og kjøp en ny kullboks før du gjør noe annet!' Scrooge holdt mer enn han hadde lovet. Han gjorde alt han lovet, og mye mer. For Lille Tim, som ikke døde, ble han en andre far. Han ble en like god venn, en like god mester, en like god mann som byen noensinne hadde kjent. Noen mennesker lo da de så forandringen i ham. Men Scrooge lot dem le. Han visste at ingenting godt noensinne skjedde uten at noen lo av det. Hans eget hjerte lo, og det var mer enn nok for ham. Han fikk ikke flere besøk av ånder. Og det ble alltid sagt om ham at han visste hvordan man feirer jul riktig. Måtte det samme virkelig bli sagt om oss alle! Og så, som Lille Tim bemerket: Gud velsigne oss, hver eneste en!
B1Chapter 5 / 5922 words90 sentences
Femte sang: Slutten på det hele
Chapter 5 · En julefortelling · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Scrooge våkner julemorgen som en forandret mann. Han sender en praktfull kalkun til Cratchit-familien, blir med på nevøens fest, gir Bob Cratchit lønnsøkning, og blir som en andre far for Lille Tim, som ikke dør.
1 / 90
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva var det første Scrooge gjorde da han våknet julemorgen?
2
Hvilken gave sendte Scrooge til Cratchit-familien?
3
Hvor dro Scrooge til julemiddag?
4