Sarah Chen hadde forberedt seg på denne forretningsreisen i ukevis. Hun skulle til Tokyo for å forhandle om et samarbeid med et japansk teknologiselskap. Flyet hennes skulle gå klokken syv om morgenen. Alarmen ringte klokken fire, og hun stod raskt opp. Hun hadde pakket kofferten kvelden før og sjekket alt to ganger. Presentasjonsmaterialet hennes var lagret på laptopen og sikkerhetskopiert på nettet. Taxien kom akkurat i tide, og hun dro til flyplassen. Ved innsjekkingsskranken informerte betjeningen om at flyet var forsinket. Det var et mekanisk problem med flyet som måtte repareres. Sarah sukket og fant en plass nær utgangen for å vente. Hun bestemte seg for å bruke den ekstra tiden til å gå gjennom presentasjonen en gang til. Etter to timer fikk passasjerene endelig gå om bord. Hun fant plassen sin ved vinduet og gjorde seg klar for den lange flyturen. Flyvertinnen tilbød henne et teppe og en pute. Sarah prøvde å sove, men fortsatte å tenke på det kommende møtet. Tolv timer senere landet flyet på Tokyo Narita flyplass. Hun hentet bagasjen sin og gikk gjennom tollen uten problemer. En sjåfør ventet på henne i ankomsthallen med et skilt med navnet hennes på. Kjøreturen til hotellet tok omtrent en time på grunn av mye trafikk. Sarah sjekket inn på rommet sitt og pakket ut forretningsklærne sine. Hun hadde planlagt en videosamtale med sjefen sin for å diskutere strategien. Internettforbindelsen på hotellet var utmerket. Sjefen hennes minnet henne på viktigheten av å respektere japansk forretningskultur. Å utveksle visittkort på riktig måte var essensielt ved det første møtet. Sarah øvde på hilsenen sin og sørget for at kortene hennes var klare. Hun la seg tidlig fordi hun var utmattet etter reisen. Neste morgen våknet hun og følte seg uthvilt og selvsikker. Hun tok på seg sin beste dress og sjekket utseendet sitt i speilet. Møtet var klokken ti på selskapets hovedkontor i sentrum. Sarah ankom femten minutter for tidlig, noe som ble ansett som høflig i Japan. Resepsjonisten hilste henne varmt velkommen og tilbød henne grønn te. Snart ankom tre representanter fra det japanske selskapet. Herr Tanaka var administrerende direktør og hovedbeslutningstaker. De utvekslet visittkort med begge hender og bukket lett. Sarah husket å undersøke hvert kort nøye før hun la det bort. Møtet begynte med høflig samtale om reisen hennes og været. Deretter gikk de videre til å diskutere det potensielle samarbeidet. Sarah presenterte selskapets forslag med selvtillit. Hun forklarte fordelene ved å samarbeide og viste de prosjekterte tallene. Herr Tanaka lyttet oppmerksomt og stilte flere gjennomtenkte spørsmål. Forhandlingen var utfordrende fordi begge sider hadde forskjellige forventninger. Sarah forble tålmodig og profesjonell gjennom hele diskusjonen. De ble enige om å ta en lunsjpause på en tradisjonell japansk restaurant. Maten var deilig, og Sarah prøvde flere retter hun aldri hadde spist før. Under lunsjen ble samtalen mer personlig og avslappet. Herr Tanaka fortalte om familien sin og spurte om Sarahs hobbyer. Å bygge et personlig forhold var viktig i japansk forretningskultur. Etter lunsj gikk de tilbake til konferanserommet for å fortsette samtalen. Ettermiddagsøkten var mer produktiv enn morgenen. Begge parter begynte å finne felles grunn i de viktigste sakene. Innen klokken fem hadde de blitt enige om de fleste hovedvilkårene. Det var imidlertid fortsatt ett punkt som trengte videre diskusjon. Herr Tanaka foreslo at de fortsatte samtalen over middag. Sarah takket ja til invitasjonen. Den kvelden gikk de til en elegant restaurant med utsikt over byen. Utsikten fra restauranten var fantastisk om natten. Over middagen ble de endelig enige om det gjenstående problemet. Herr Tanaka virket fornøyd med utfallet av forhandlingene. Han sa at selskapet hans gledet seg til samarbeidet. Sarah følte seg lettet og stolt over det hun hadde oppnådd. Neste dag forberedte advokatene den offisielle kontrakten. Begge parter gjennomgikk dokumentet nøye før de signerte. Sarah signerte på vegne av selskapet sitt med en følelse av å ha oppnådd noe. Herr Tanaka inviterte henne på en fabrikkomvisning før hun forlot Japan. Hun var imponert over den avanserte teknologien og den effektive produksjonen. Arbeiderne var høyt kvalifiserte og dedikerte til arbeidet sitt. Sarah tok notater og fotografier for å dele med teamet sitt hjemme. På sin siste kveld i Tokyo utforsket hun byen på egen hånd. Hun besøkte et berømt tempel og gikk gjennom en tradisjonell hage. Skjønnheten i hagen fikk henne til å glemme jobben for et øyeblikk. Hun kjøpte noen suvenirer til kollegene og familien sin. Neste morgen sjekket hun ut av hotellet og dro til flyplassen. Flyturen hjem virket kortere fordi hun var så fornøyd med resultatene. Sjefen hennes ringte henne for å gratulere med den vellykkede forhandlingen. Sarah visste at denne reisen ville bli husket som et vendepunkt i karrieren hennes.
Norwegian Story (B1)Forretningsreisen
This B1 Norwegian story is designed for intermediate learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Sarah Chen reiser til Tokyo for å forhandle om et forretningssamarbeid med et japansk teknologiselskap. Til tross for flyforsinkelser og utfordrende forhandlinger lykkes hun med å nå en avtale ved å respektere japansk forretningskultur og bygge personlige relasjoner.
1 / 75
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvorfor ble Sarahs fly forsinket på flyplassen?
2
Hva var viktig med utveksling av visittkort i Japan?
3
Hvor ble Sarah og herr Tanaka enige om den endelige avtalen?
4
