Neste morgen kom Basil Hallward for å besøke Dorian. Han hadde hørt om Sibyls død og var dypt bekymret. 'Dorian, jeg kom så snart jeg hørte det.' 'Hvordan har du det? Jeg er så lei meg.' Dorian så opp fra frokosten med et rolig smil. 'Takk, Basil. Det er snilt av deg å komme.' Basil stirret på ham i forvirring. 'Du virker... frisk.' 'Jeg har det bra. Hvorfor skulle jeg ikke ha det?' 'Men Dorian, en kvinne er død. En kvinne du elsket.' 'Ja, det er veldig trist,' sa Dorian lett. 'Men man kan ikke gråte for alltid.' 'Harry har forklart alt for meg.' 'Hennes død var som en scene fra et skuespill.' 'Det var tragisk, men vakkert.' Basils ansikt viste sjokket hans. 'Dorian, hør på deg selv! Det er hjerteløst.' 'Dette er Harrys innflytelse som snakker, ikke du.' 'Kanskje. Men Harry ser verden klart.' 'Skal vi snakke om noe annet nå?' Basil så seg trist rundt i rommet. 'Hvor er portrettet mitt? Jeg ser det ikke her.' Dorian kjente et glimt av frykt. 'Jeg har flyttet det opp. Lyset er bedre der.' 'Kan jeg se det? Jeg vil gjerne se på arbeidet mitt.' 'Nei!' sa Dorian for raskt. 'Jeg mener, det er tildekket. Jeg får det rammet inn.' Basil la merke til vennens merkelige reaksjon. 'Greit. En annen gang, kanskje.' Han gikk kort tid etter, mer bekymret enn før. Så snart Basil var borte, tok Dorian en beslutning. Portrettet måtte gjemmes der ingen ville finne det. Han husket det gamle skolerommet øverst i huset. Han hadde ikke vært der på flere år. Ingen gikk dit lenger. Det var det perfekte gjemmestedet. Han kalte på tjenerne sine for å hjelpe ham. De bar det tildekkede portrettet opp mange trapper. Det gamle skolerommet var støvete og mørkt. Falmede gardiner hang foran vinduene. Gamle møbler var dekket med hvite laken. Dorian sendte bort tjenerne. Alene løftet han duken fra portrettet. Ja, grusomheten var der fortsatt i det malte ansiktet. Han dekket det til igjen raskt. Han låste døren og beholdt nøkkelen hos seg. Nå var hemmeligheten hans trygg. Ingen ville noensinne se portrettet igjen. Senere den dagen kom Lord Henry på besøk. Han hadde med seg en bok pakket inn i gult papir. 'Jeg har med noe du kan lese,' sa han. 'Det er en merkelig bok om en ung parisisk mann.' 'Han tilbringer livet sitt med å søke nytelse og skjønnhet.' 'Jeg tror du vil finne den interessant.' Dorian tok imot boken med nysgjerrighet. Han begynte å lese den samme kveld. Han klarte ikke å legge den fra seg. Historien talte til noe dypt inne i ham. Helten jaktet på enhver nytelse uten skyldfølelse. Han samlet vakre ting og vakre opplevelser. Moral betydde ingenting for ham. Bare følelser var viktig. Dorian leste hele natten. Da morgenen kom, leste han fortsatt. Denne boken ville bli hans veileder. Den viste ham hvordan man lever uten samvittighet. Hvordan gjøre selve livet til et kunstverk. Med portrettet gjemt og boken i hendene. Dorian Gray var klar til å begynne sitt nye liv. Et liv med endeløs nytelse og evig ungdom.
B1Chapter 9 / 20515 words70 sentences
Kapittel 9: Det skjulte portrettet
Chapter 9 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Basil kommer for å trøste Dorian, men finner ham merkelig rolig angående Sibyls død. Dorian bestemmer seg for å gjemme portrettet i det gamle skoleværelset sitt ovenpå.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvordan reagerer Basil når han ser Dorians rolige holdning til Sibyls død?
2
Hvor bestemmer Dorian seg for å gjemme portrettet?
3
Hva bringer Lord Henry til Dorian senere den dagen?
4