Dorian sov dårlig den natten. Han drømte om Sibyls tårevåte ansikt. Da han våknet, skammet han seg over sin grusomhet. Han bestemte seg for å gå til henne og be om unnskyldning. Han ville gifte seg med henne likevel, uansett hva. Han satte seg ned for å skrive et brev til henne. Han fylte side etter side med kjærlighetsord. Han ba om tilgivelse for sine forferdelige ord. Akkurat da annonserte tjeneren hans Lord Henry. Dorian la ned pennen med et smil. 'Harry! Jeg holdt nettopp på å skrive til Sibyl.' 'Jeg skal be henne tilgi meg.' Lord Henrys ansikt var uvanlig alvorlig. 'Dorian, jeg har forferdelige nyheter.' 'Hva er det? Er noe galt?' 'Sibyl Vane er død.' Dorian hoppet opp fra stolen sin. 'Død? Det er umulig!' 'Jeg er redd det er sant.' 'Hun tok sitt eget liv i går kveld.' 'Hun svelget gift på teateret.' Dorian falt tilbake i stolen sin. Ansiktet hans var blitt helt hvitt. 'Det er min feil,' hvisket han. 'Jeg sa forferdelige ting til henne. Jeg drepte henne.' Lord Henry satte seg ved siden av ham. 'Nei, Dorian. Du må ikke tenke slik.' 'Hun valgte å gjøre dette. Det var hennes avgjørelse.' 'Dessuten, tenk på det som en vakker tragedie.' 'Hun døde for kjærligheten, som heltinnene hun spilte.' Dorian så på Lord Henry med redsel. 'Hvordan kan du si det? En kvinne er død!' 'Ja, og for en død. For en romantisk slutt.' 'Hun levde aldri, egentlig. Hun bare spilte.' 'Og nå har hun spilt sin største rolle.' Dorian var stille lenge. Så skjedde noe merkelig. Han begynte å se sannheten i Lord Henrys ord. Sibyl hadde ønsket seg et romantisk liv, og hun hadde fått det. Døden hennes var som en scene fra et skuespill. 'Du har rett, Harry,' sa han sakte. 'Det er trist, men det er også vakkert.' 'Jeg må ikke ødelegge meg selv med sorg.' Lord Henry smilte tilfreds. 'Bra. Bli med meg i operaen i kveld.' 'Livet må jo gå videre.' Etter at Lord Henry dro, gikk Dorian til portrettet. Ja, det grusomme draget var der fortsatt. Munnen som en gang hadde smilt søtt, så nå hard ut. Ønsket hans hadde gått i oppfyllelse. Portrettet ville bære merkene av hans synder. Og han ville forbli evig ung. Han burde ha vært forferdet over denne tanken. Men i stedet følte han en merkelig spenning. Han kunne gjøre hva han ville nå. Han kunne oppleve enhver nytelse, enhver synd. Ansiktet hans ville aldri vise konsekvensene. Bare portrettet ville forandre seg. Han smilte til maleriet. 'Stakkars Sibyl,' sa han mykt. 'Men du har gitt meg frihet.' 'Nå kan jeg leve slik Lord Henry sier jeg burde.' 'Jeg kan oppleve alt, føle alt.' 'Og portrettet vil betale prisen.' Han dekket maleriet med et klede. Ingen andre måtte noensinne se det. Den kvelden dro han i operaen med Lord Henry. Han lo og snakket som om ingenting hadde skjedd. Et sted lå Sibyl kald og død. Men Dorian hadde allerede glemt henne.
B1Chapter 8 / 20497 words70 sentences
Kapittel 8: Den første forandringen
Chapter 8 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Dorian kommer hjem og legger merke til at portrettet hans har forandret seg - det er en grusom vri ved munnen. Han får vite at Sibyl har tatt sitt eget liv.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva holdt Dorian på med da Lord Henry kom med nyheten?
2
Hvordan døde Sibyl Vane?
3
Hvordan overbeviser Lord Henry Dorian om å akseptere Sibyls død?
4