Dorian fant Sibyl i det lille sminkrommet hennes. Hun hadde fortsatt på seg Julie-kostymet. Ansiktet hennes strålte av glede. 'Var jeg ikke vidunderlig i kveld?' spurte hun lykkelig. Dorian stirret på henne i vantro. 'Vidunderlig? Du var forferdelig!' 'Du ødela alt. Du var absolutt fryktelig.' Sibyl lo mykt, uten å forstå. 'Dorian, jeg var forferdelig fordi jeg har funnet ekte kjærlighet.' 'Før deg var alt jeg kjente skuespill.' 'Teateret var hele min verden.' 'Jeg kunne bli Julie fordi jeg ikke kjente ekte kjærlighet.' 'Men nå har jeg deg, og alt er annerledes.' 'Hvordan kan jeg late som jeg elsker på scenen?' 'Hvordan kan falsk kjærlighet sammenlignes med det vi har?' Hun rakte ut hånden for å ta hans. Dorian trådte kaldt tilbake fra henne. 'Vet du hva du har gjort?' sa han. 'Du har drept kjærligheten min.' Sibyls ansikt ble hvitt. 'Dorian, hva mener du?' 'Jeg elsket deg fordi du var en stor kunstner.' 'Jeg elsket deg fordi du kunne bli enhver kvinne.' 'Du var Julie. Du var Rosalind. Du var Imogen.' 'Men i kveld var du ingenting. Bare en pen jente.' 'Uten kunsten din er du ingenting for meg.' Tårer begynte å falle fra Sibyls øyne. 'Men jeg ga opp kunsten min for deg!' 'Jeg gjorde det fordi jeg elsker deg så høyt.' 'Da ofret du deg selv forgjeves,' sa Dorian. Stemmen hans var som is. 'Du har gjort deg selv verdiløs.' Sibyl kastet seg for føttene hans. 'Dorian, vær så snill! Ikke forlat meg!' 'Jeg kunne ikke holde ut hvis du forlot meg.' 'Jeg skal prøve å spille bedre. Jeg lover.' Men Dorian trakk seg bort fra henne. 'Ikke rør meg,' sa han med avsky. 'Du har skuffet meg fullstendig.' 'Jeg vil aldri se deg igjen.' Han gikk mot døren uten å se seg tilbake. 'Dorian!' ropte Sibyl i smerte. Men han var allerede borte. Hun lå på gulvet og hulket ukontrollert. Utenfor gikk Dorian gjennom de mørke gatene. Sinnet hans begynte sakte å blekne. Han tenkte på hva han hadde sagt til Sibyl. Kanskje hadde han vært for grusom. Hun hadde bare ønsket å elske ham. Men minnet om hennes forferdelige skuespill kom tilbake. Nei, sa han til seg selv. Hun fortjente det han sa. Han gikk i timevis gjennom den sovende byen. Himmelen ble lysere da han kom hjem. Han gikk direkte til arbeidsværelset sitt. Portrettet hans hang på veggen, som alltid. Men da han så på det, gispet han. Noe var annerledes. Ansiktet i maleriet så litt eldre ut. Og det var et grusomt drag rundt leppene. Et uttrykk av grusomhet som ikke hadde vært der før. Dorian gned seg i øynene og så igjen. Nei, han innbildte seg ikke. Portrettet hadde forandret seg. Han husket ønsket sitt i Basils atelier. Om bare bildet kunne forandre seg, og jeg kunne forbli ung. Kunne det være sant? Hadde ønsket hans gått i oppfyllelse? En kald frykt krøp inn i hjertet hans. Hva hadde han gjort? Og hva ville portrettet vise neste gang? Han sto foran maleriet til dagen grydde fullstendig.
B1Chapter 7 / 20504 words70 sentences
Kapittel 7: Den mislykkede forestillingen
Chapter 7 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Dorian tar med Lord Henry og Basil for å se Sibyl opptre. Hun spiller forferdelig fordi ekte kjærlighet har fått låtsas-kjærlighet til å virke falsk. Dorian avviser henne grusomt.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvorfor klarte ikke Sibyl å spille godt den kvelden?
2
Hvorfor sa Dorian at han elsket Sibyl?
3
Hva legger Dorian merke til ved portrettet sitt når han kommer hjem?
4