Dorian tok opp kniven og så på den. Bladet hadde fortsatt spor av tørket blod på seg. Basils blod fra den forferdelige natten. Han hadde aldri renset kniven ordentlig. Han så på portrettet igjen. Det malte ansiktet så ut til å håne ham. Det viste hver synd, hver løgn, hver grusomhet. Dette maleriet var hans tilståelse. Det ville fordømme ham hvis noen så det. Han måtte ødelegge det i natt. Men først stoppet han opp for å tenke. Hva ville skje når portrettet ble ødelagt? Ville magien ta slutt? Ville han plutselig bli gammel? Eller ville portrettet bare slutte å eksistere? Han brydde seg ikke lenger. Han var lei av å leve med denne hemmeligheten. Han var lei av å være redd. Portrettet måtte ødelegges. Bare da kunne han begynne på nytt. Han tenkte på alle menneskene han hadde såret. Sibyl, som hadde elsket ham så fullstendig. Basil, som hadde vært hans mest trofaste venn. Alan Campbell, tvunget til å hjelpe og deretter ødelagt av skyld. James Vane, drept mens han søkte rettferdighet for søsteren sin. Og så mange andre han ikke engang kunne huske. Unge menn ledet på avveie. Kvinner ruinert og forlatt. Liv ødelagt for hans nytelse. Alt dette registrert i portrettet. Hver linje, hver skygge, hvert tegn på forfall. Det var dagboken til sjelen hans. Og nå ville han rive ut sidene for alltid. Han reiste seg, med kniven i hånden. Han gikk mot maleriet. De malte øynene så ut til å følge ham. Det var hans egne øyne, men vridd og onde. 'Du har hjemsøkt meg lenge nok,' hvisket han. 'I natt tar det slutt.' Han løftet kniven høyt over hodet. Et øyeblikk nølte han. Ansiktet i portrettet så ut til å smile. Et forferdelig, vitende smil. Det visste hva som kom. Og det virket nesten fornøyd. Dorian forsto ikke det smilet. Men han brydde seg ikke. Med all sin kraft stakk han kniven inn i lerretet. Han stakk det malte ansiktet igjen og igjen. Lerretet revnet med en forferdelig lyd. Så skjedde det noe rart. Dorian følte en plutselig, forferdelig smerte. Det var som om kniven hadde stukket hans eget hjerte. Han skrek i smerte. Kniven falt fra hånden hans. Han falt til gulvet. Smerte spredte seg gjennom hele kroppen hans. Han prøvde å reise seg, men han kunne ikke bevege seg. Synet hans begynte å bli uklart. Rommet ble mørkt rundt ham. Han kunne føle at ansiktet hans forandret seg. Hans glatte hud ble rynkete. Hans gylne hår ble grått. Atten år med alder og synd innhentet ham. Alt i et eneste øyeblikk. Hans siste tanke var om Sibyl. Hennes unge ansikt, så fullt av kjærlighet. Før han hadde ødelagt henne. Så var det bare mørke. Dorian Gray var død.
B1Chapter 16 / 20456 words70 sentences
Kapittel 16: James Vanes hevn
Chapter 16 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
James fanger Dorian og er i ferd med å drepe ham. Men Dorians unge ansikt overbeviser James om at han ikke kan være mannen som gjorde Sibyl urett for atten år siden. James lar ham gå.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva la Dorian merke til på kniven før han ødela portrettet?
2
Hva skjedde med Dorian da han stakk portrettet?
3
Hva var Dorians siste tanke før han døde?
4