Natten før hans trettiniende fødselsdag gikk Dorian hjem. Det var nesten midnatt, og gatene var tomme. En tykk tåke hadde krøpet inn fra elven. Plutselig tok noen tak i armen hans. Det var Basil Hallward. 'Dorian! For et hell å møte deg her.' 'Jeg var akkurat på vei for å se deg.' 'Basil! Det er måneder siden jeg sist så deg.' 'Ja, jeg reiser til Paris i morgen tidlig.' 'Jeg blir borte i seks måneder.' 'Men jeg måtte se deg før jeg dro.' 'Da må du komme inn,' sa Dorian. De gikk sammen inn i Dorians praktfulle hus. I biblioteket så Basil på sin gamle venn. 'Du ser ut nøyaktig som for atten år siden.' 'Det er ganske bemerkelsesverdig.' 'Takk, Basil. Du ser bra ut selv.' Basils ansikt ble alvorlig. 'Dorian, jeg må snakke med deg om ryktene.' 'Hvilke rykter?' spurte Dorian likegyldig. 'Du vet hvilke rykter. De forferdelige historiene om deg.' 'Folk sier de mest forferdelige ting om livet ditt.' 'De sier at unge menn har blitt ødelagt av å kjenne deg.' 'De sier at du har drevet mennesker i døden.' Dorian lo kaldt. 'Folk vil si hva som helst for å more seg.' 'Men Dorian, jeg kan ikke tro at du er uskyldig.' 'Ikke med alt jeg har hørt.' 'Si meg at det ikke er sant. Jeg må høre det fra deg.' Dorians øyne ble harde. 'Vil du vite hva jeg virkelig er, Basil?' 'Ja. Jeg malte deg. Jeg føler meg ansvarlig for deg.' 'Vel. Jeg skal vise deg sjelen min.' 'Du skal få se det som bare Gud burde se.' Basil så forvirret ut, men fulgte Dorian opp trappen. De klatret til toppen av huset. Dorian låste opp døren til det gamle skolerommet. Rommet var mørkt og kaldt. Dorian tente et lys og gikk bort til det tildekkede maleriet. 'Du ville vite hemmeligheten min, Basil.' 'Se på mesterverket ditt nå.' Han rev duken bort fra portrettet. Basil gispet og tok et skritt bakover. Ansiktet i maleriet var avskyelig. Dype linjer av grusomhet tegnet munnen. Øynene var utspekulerte og onde. Huden var gulnet og rynkete. Det var ansiktet til en gammel, ond mann. 'Herregud,' hvisket Basil. 'Hva har skjedd?' 'Dette er hva du laget, Basil.' 'Du skapte portrettet. Nå viser det sjelen min.' 'Dette er hva jeg har blitt.' Basil stirret på maleriet med gru. 'Det er umulig. Dette kan ikke være mitt verk.' Men han så signaturen sin nederst. 'Dorian, du må be om tilgivelse.' 'Det er ikke for sent å forandre seg.' Noe knakk inne i Dorian. Et forferdelig raseri fylte ham. Basil hadde skapt portrettet som hjemsøkte ham. Basil hadde startet dette marerittet. Dorian grep en kniv fra bordet. Før Basil kunne bevege seg, stakk Dorian ham. Han stakk ham igjen og igjen. Basil falt til gulvet uten en lyd. Blod spredte seg over det støvete gulvet. Dorian sto over kroppen og pustet tungt. Han så på portrettet. Blod dryppet nå fra de malte hendene. Han hadde blitt en morder.
B1Chapter 11 / 20495 words70 sentences
Kapittel 11: År med synd
Chapter 11 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
År går. Dorian samler vakre ting og opplever alle nytelser. Mørke rykter sprer seg om ham, men han forblir ung og vakker mens portrettet blir stadig mer grusomt.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvorfor kom Basil for å se Dorian den natten?
2
Hvordan ser portrettet ut når Basil ser det?
3
Hva oppfordrer Basil Dorian til å gjøre etter å ha sett portrettet?
4