Hunden fra Baskerville

Vi ventet i den kalde tåken, hjertene våre banket. Endelig åpnet inngangsdøren til Merripit House seg. Sir Henry gikk ut i natten. 'God natt, Stapleton,' ropte han. 'Takk for en hyggelig kveld.' Han begynte å gå over heden mot Baskerville Hall. Tåken virvlet rundt ham som et levende vesen. Vi kunne knapt se ham i den tette tåken. 'Vær årvåken,' hvisket Holmes. 'Hunden kan komme fra alle retninger.' Plutselig hørte vi det. En svak trippende lyd, som løpende føtter. Så et dypt, rullende knurr. 'Den kommer!' ropte Lestrade. Og så så vi den. Et enormt svart vesen brøt gjennom tåken. Det var det mest skremmende jeg noensinne hadde sett. Hunden var enorm, større enn noen annen hund. Øynene så ut til å gløde med ild. Munnen dryppet av flammer. Aldri i mine verste mareritt hadde jeg forestilt meg et slikt beist. Skapningen løp mot Sir Henry med utrolig fart. Sir Henry så den og skrek av redsel. Han falt til bakken, frosset av frykt. 'Fyr!' ropte Holmes. Alle tre av oss skjøt på hunden. Beistet hylte av smerte, men fortsatte å komme. Den hoppet over Sir Henry og stormet mot oss. Holmes fyrte igjen og igjen. Hunden snublet og falt. Den prøvde å reise seg og snappet med de fryktelige kjevene. Jeg fyrte av ett skudd til rett i hodet. Skapningen skalv og lå stille. Jeg løp til Sir Henry. Han var i live, men bevisstløs av sjokk. 'Han vil komme seg,' sa jeg lettet. Holmes undersøkte den døde hunden. 'Se på dette,' sa han. Skapningens munn var dekket med en slags lysende substans. 'Fosfor,' sa Holmes. 'Det lyser i mørket og skaper illusjonen av ild.' 'Et smart triks for å skremme overtroiske folk.' 'Nå må vi finne Stapleton,' sa Lestrade. Vi skyndte oss til Merripit House. Inngangsdøren var åpen, og huset virket tomt. Men vi hørte dempede lyder ovenfra. Vi fant fru Stapleton bundet til en stol. Ansiktet hennes viste tegn på blåmerker. 'Han slo meg da jeg prøvde å hjelpe Sir Henry,' hulket hun. 'Hvor er han nå?' krevde Holmes å vite. 'Han løp inn i Grimpen-myren,' sa hun. 'Han har et gjemmested der for hunden.' Vi lette etter Stapleton, men tåken var for tett. Den dødelige sumpen strakte seg foran oss i mørket. 'Vi kan ikke følge ham der inne,' sa Holmes. 'Myren vil kreve ham som sitt offer.' Vi vendte tilbake for å ta vare på Sir Henry. Han var våken nå, selv om han fortsatt skalv. 'Takk for at dere reddet livet mitt,' hvisket han. Marerittet var endelig over.

Chapter Summary

Comprehension Questions

Hva var det mest skremmende aspektet ved hundens utseende?

Hvordan ble hunden til slutt stoppet?

Hva skjedde med fru Stapleton?

Hva skjedde med Stapleton da han prøvde å flykte?

Vocabulary

Continue Learning