Vi stod over Seldens knuste kropp i mørket. 'Vi kan ikke la ham ligge her,' sa jeg. 'Nei, men vi kan heller ikke flytte ham nå,' svarte Holmes. 'Vi sender folk i morgen for å hente kroppen.' Så så jeg en skikkelse nærme seg oss over heden. Hånden min grep mot revolveren. 'God kveld, mine herrer,' sa en kjent stemme. Det var Stapleton, med en lykt. 'Jeg hørte skrik og kom for å undersøke,' sa han. Blikket hans falt på kroppen, og han gispet. 'Herregud! Hvem er dette? Er det... Sir Henry?' Jeg observerte ansiktet hans nøye i lykteskjæret. Var det skuffelse jeg så i øynene hans? 'Nei, det er den rømte fangen,' sa Holmes rolig. Stapletons uttrykk endret seg til lettelse. 'Selden! Men de klærne tilhører Sir Henry!' 'Sir Henry ga dem til tjenerne sine,' forklarte jeg. 'De må ha gitt dem videre til Selden.' 'Hvor merkelig,' sa Stapleton. 'Og hva bringer deg ut på heden, Mr. Holmes?' Jeg hadde ikke introdusert Holmes. Hvordan visste Stapleton hvem han var? Holmes smilte tynt. 'Jeg kom for å se Watson og besøke klienten vår.' 'Jeg må dessverre tilbake til London i morgen.' 'I morgen?' sa Stapleton ivrig. 'Ja, arbeidet mitt her er ferdig,' løy Holmes. Stapleton virket fornøyd med denne nyheten. 'Vennligst kom til middag hos meg før du drar.' 'Jeg er sikker på at Sir Henry ville satt pris på selskapet.' 'Det er veldig snilt,' sa Holmes. 'Vi kommer absolutt.' Stapleton ønsket oss god natt og gikk. Da han var borte, vendte Holmes seg mot meg. 'Det er mannen vår, Watson.' 'Stapleton? Naturforskeren?' Jeg var sjokkert. 'Han er ikke det han gir seg ut for å være,' sa Holmes. 'Jeg har oppdaget at han faktisk er en Baskerville.' 'En fjern fetter som ville arve hvis Sir Henry dør.' 'Herregud!' utbrøt jeg. 'Og kvinnen han kaller søsteren sin er faktisk hans kone.' Nå forsto jeg frøken Stapletons advarsler. Hun visste at mannen hennes var en morder. 'Han holder en enorm hund gjemt i Grimpen-myren.' 'Han brukte den til å skremme Sir Charles til døde.' 'Og nå planlegger han å gjøre det samme med Sir Henry.' 'Det er derfor han stjal støvelen,' innså jeg. 'For å gi hunden Sir Henrys lukt.' 'Nøyaktig,' sa Holmes. 'Men å bevise alt dette vil være vanskelig.' 'Vi må ta ham på fersken.' 'Det er derfor vi vil akseptere middagsinvitasjonen hans.' 'Du mener å bruke Sir Henry som agn?' spurte jeg bekymret. 'Det er den eneste måten å fange Stapleton.' 'Vi vil være i nærheten for å beskytte Sir Henry.' Vi gikk tilbake til Baskerville Hall sammen. Sir Henry var lettet over å se oss trygge. Vi fortalte ham om Seldens død. 'Stakkars Barrymore må fortelle det til konen sin,' sa Sir Henry trist. Holmes sa ingenting, men øynene hans planla allerede vårt neste trekk.
B1Chapter 12 / 15468 words60 sentences
Død på heden
Chapter 12 · Hunden fra Baskerville · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Et skrik i natten fører til en tragisk oppdagelse, og Holmes avslører sine mistanker om morderen.
1 / 60
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvilken mistenkelig oppførsel la Watson merke til fra Stapleton på dødsstedet?
2
Hvilken sjokkerende sannhet avslørte Holmes om Stapletons identitet?
3
Hvor holdt Stapleton hunden?
4