Jeg heter Robinson Crusoe, og jeg ble født i året 1632 i byen York, England. Min far var en kjøpmann fra Tyskland som hadde bosatt seg i England mange år tidligere. Jeg var den yngste av tre sønner, og foreldrene mine hadde store forhåpninger til min fremtid. Min far ville at jeg skulle studere jus og bli en respektabel herremann. Han drømte om å se meg som dommer eller advokat med et komfortabelt liv. Men jeg hadde andre drømmer som fylte hodet mitt dag og natt. Fra mine tidligste år kunne jeg ikke tenke på noe annet enn havet. Jeg tilbrakte timer i havnen og så de store skipene komme og gå. Sjømennene fortalte meg historier om fjerne land og farlige eventyr. Jeg lyttet med undring til fortellinger om stormer, pirater og uoppdagede øyer. Disse historiene fanget fantasien min og lot meg ikke hvile. Hjertet mitt brant av et ønske om å se verden selv. Da jeg var atten år gammel, fortalte jeg far om mine ønsker. 'Far,' sa jeg, 'jeg vil dra til sjøs og bli sjømann.' Ansiktet hans ble blekt, og jeg så frykt i øynene hans. 'Min sønn,' sa han, 'du må ikke tenke på slike ting.' Han minnet meg på at min eldste bror hadde dødd i en krig langt hjemmefra. Min andre bror hadde forlatt hjemmet for flere år siden, og vi hørte aldri fra ham igjen. 'Du er den eneste sønnen jeg har igjen,' sa far med tårer i øynene. 'Havet er fullt av farer du ikke kan forestille deg.' Han snakket om fryktelige stormer som kunne ødelegge ethvert skip. Han fortalte meg om pirater som ikke viste sine ofre noen nåde. Han beskrev sykdommer som drepte sjømenn langt fra enhver lege. 'Bli her i York,' ba han meg, 'og lev et trygt og lykkelig liv.' Moren min prøvde også å få meg til å skifte mening med sine milde ord. 'Tenk på dine stakkars foreldre,' sa hun, 'som elsker deg mer enn noe annet.' Hun lovet å snakke med far om å finne meg en god stilling i forretningslivet. Men ingenting de sa kunne fjerne lengselen fra hjertet mitt. Jeg fortsatte å drømme om havet hver eneste natt. I drømmene mine seilte jeg over endeløse blå farvann under klar himmel. Jeg oppdaget øyer dekket av palmer og gylne strender. Jeg fant skatter som gjorde meg rik utover all fantasi. I nesten et år ble jeg hjemme, men jeg var ikke fornøyd. Jeg kranglet ofte med foreldrene mine om min fremtid. En dag kalte far meg inn på kontoret sitt for en alvorlig samtale. Han satte meg ned og så på meg med stor bekymring. 'Robinson,' sa han, 'jeg vil gi deg noen råd om livet.' 'Den midterste posisjonen i livet er den beste for enhver mann.' Han forklarte at de rike har mange bekymringer og fiender. De fattige lider av sult og kulde hver dag i sine liv. Men de i midten nyter fred, komfort og enkle gleder. 'Eventyr høres spennende ut,' sa far, 'men det bringer bare elendighet.' 'Lov meg at du blir her og er fornøyd med det du har.' Jeg lyttet til ordene hans, og de rørte meg dypt. I noen dager vurderte jeg virkelig å følge rådet hans. Kanskje hadde han rett, og havet ville bare bringe meg lidelse. Men snart kom mine gamle lengsler tilbake sterkere enn noensinne. Jeg bestemte meg for at jeg måtte dra til sjøs, uansett hva det måtte koste. I september 1651 dro jeg for å besøke en venn i havnebyen Hull. Faren hans var kaptein på et skip som seilte til London. Vennen min inviterte meg til å bli med dem på reisen. 'Det vil ikke koste deg noe,' sa han, 'og det vil bli et stort eventyr.' Uten å fortelle foreldrene mine eller be om deres velsignelse, sa jeg ja. Jeg skrev dem ikke engang et brev for å forklare min beslutning. Den første dagen i september gikk jeg om bord på skipet. Hjertet mitt var fylt av begeistring da jeg så på det åpne havet. Jeg hadde ingen anelse om at dette øyeblikket ville forandre livet mitt for alltid. Jeg visste ikke om farene og prøvelsene som ventet på meg. Jeg kunne ikke forestille meg at alle fars advarsler ville gå i oppfyllelse. Men den solfylte morgenen følte jeg bare glede og håp. Da skipet forlot havnen, så jeg landet bli mindre. Jeg tenkte ikke på moren min, som ville gråte når hun oppdaget at jeg var borte. Jeg tenkte ikke på faren min, hvis hjerte jeg hadde knust. Jeg tenkte bare på eventyret som lå foran meg. Vinden fylte seilene, og skipet beveget seg raskt over vannet. Jeg sto på dekk og pustet dypt inn den salte luften. I det øyeblikket trodde jeg at jeg var den lykkeligste unge mannen i England. Min lenge ventede drøm hadde endelig begynt. Jeg visste ikke at problemer bare var timer unna. Men foreløpig var jeg fri, og hele verden lå foran meg.
B1Chapter 1 / 15829 words70 sentences
Vandreren
Chapter 1 · Robinson Crusoe · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Unge Robinson Crusoe drømmer om havet til tross for farens advarsler.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor ble Robinson Crusoe født?
2
Hvilket yrke ville Robinsons far at han skulle følge?
3
Hvorfor ba Robinsons far ham om ikke å dra til sjøs?
4