I dagene etter at jeg fant fotsporet, levde jeg i konstant frykt. Jeg sov knapt og skvatt ved hver liten lyd. Jeg holdt meg inne i festningen min og våget ikke å dra langt. Tankene mine skapte skremmende bilder av ville krigere. Jeg forestilte meg dem liste seg mot leiren min i mørket. Etter en tid begynte jeg å tenke mer rasjonelt. Fotsporet hadde vært på en avsidesliggende del av stranden. Den som hadde laget det, hadde sannsynligvis allerede kommet og dratt. De hadde ikke oppdaget leiren min eller geiteinngjerringene mine. Kanskje det hadde vært en enkelt besøkende som aldri ville komme tilbake. Sakte samlet jeg mot til å undersøke videre. Jeg gikk tilbake til stranden der jeg hadde funnet fotsporet. Tidevannet hadde vasket det bort, men jeg lette etter andre tegn. Jeg gikk langs hele kystlinjen på øya mi. På den andre siden gjorde jeg en forferdelig oppdagelse. Der i sanden var restene av et bål. Rundt det lå spredte menneskelige bein. Jeg ble kvalm av synet. Beinene var strippet for kjøtt og noen var knekt opp. Mine verste frykter ble bekreftet: kannibaler besøkte denne øya. De kom hit for å feste på fiendene og fangene sine. Jeg løp bort fra det forferdelige stedet så fort jeg kunne. Jeg kastet opp og kunne ikke spise på flere dager etterpå. Bildet av de beinene hjemsøkte drømmene mine. Nå forstod jeg at jeg måtte beskytte meg selv mer nøye. Jeg forsterket veggene rundt hovedleiren min. Jeg la til et andre gjerde utenfor det første. Jeg plantet trær mellom gjerdene for å skjule hjemmet mitt fullstendig. Om noen få år ville trærne vokse seg tykke og høye. Ingen ville noensinne vite at det var en bolig bak dem. Jeg laget også hull i gjerdet for å skyte gjennom om nødvendig. Jeg holdt syv geværer ladet og klare til enhver tid. Jeg var nøye med å aldri avfyre geværet mitt unødvendig lenger. Lyden kunne tiltrekke uønskede besøkende til stedet mitt. Jeg sluttet å lage bål utendørs om dagen. Røyk kunne sees langveis fra over vannet. I stedet fant jeg en hule i åssiden der jeg kunne lage mat. Røyken ville drive opp gjennom sprekker i fjellet. Alle som passerte ville tro det bare var en naturlig dampkilde. Jeg flyttet geitene mine til den skjulte dalen der jeg hadde landstedet mitt. Jeg bygde sterke gjerder for å holde dem trygge og skjulte. Kannibalene ville ikke finne dem selv om de utforsket øya. I to år levde jeg i denne tilstanden av frykt og forsiktighet. Jeg dro aldri til den andre siden av øya lenger. Jeg holdt meg nær festningen min og unngikk åpne plasser. Mitt bekymringsløse utforskningsliv var over. Men gradvis begynte frykten min å avta. Ingen kannibaler dukket opp, og jeg så ingen flere tegn på dem. Kanskje de bare kom av og til, kanskje én gang i året. Kanskje de hadde valgt en annen øy for festene sine. Jeg begynte å tenke på hva jeg burde gjøre hvis de kom tilbake. Burde jeg angripe dem og prøve å redde ofrene deres? Eller burde jeg holde meg skjult og la dem holde på med sitt? Jeg tenkte lenge og grundig på dette moralske spørsmålet. Disse menneskene visste ikke bedre enn å spise fiendene sine. Det var skikken i stammen deres, overlevert gjennom generasjoner. Hadde jeg rett til å dømme dem etter mine egne standarder? På den annen side drepte de uskyldige mennesker. Kanskje Gud hadde brakt meg hit for å stoppe denne onde skikken. Jeg la planer for å overraske dem hvis de noen gang kom tilbake. Jeg ville gjemme meg nær landingsplassen deres med geværene mine. Når de begynte den forferdelige festen sin, ville jeg angripe. Men så vurderte jeg denne voldelige planen på nytt. Hvilken rett hadde jeg til å være deres dommer og bøddel? Jeg bestemte meg for å vente og se hva Guds plan kunne være. Jeg ville ikke angripe med mindre jeg måtte forsvare meg selv. År gikk, og kannibalene kom ikke tilbake. Jeg slappet litt av og gjenopptok flere av mine normale aktiviteter. Men jeg glemte aldri faren som kunne komme når som helst. Jeg holdt geværene mine klare og øynene mine rettet mot horisonten.
B1Chapter 10 / 15698 words70 sentences
Fotavtrykket
Chapter 10 · Robinson Crusoe · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
En sjokkerende oppdagelse endrer alt Robinson trodde om øya.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvorfor fant Robinson en hule i åssiden for å lage maten sin?
2
Hvilken forferdelig oppdagelse gjorde Robinson på den andre siden av øya?
3
Hvor mange geværer holdt Robinson ladet og klare til enhver tid?
4