Årene i ensomhet strakk seg ut, det ene mye likt det andre. Jeg hadde vært på øya mi i over femten år nå. Ansiktet mitt hadde blitt værslitt av sol og vind. Skjegget mitt var langt og vilt siden jeg ikke hadde noen ordentlig måte å klippe det på. Jeg lurte på om noen i England fortsatt husket meg. Foreldrene mine må ha dødd i troen på at sønnen deres var død til sjøs. Noen ganger snakket jeg med dyrene mine bare for å høre en stemme. Hunden min var min mest trofaste følgesvenn til han døde av alderdom. Jeg gravla ham nær teltet mitt og følte en dyp sorg. Nå var bare kattene mine og papegøyen min igjen fra de tidlige dagene. Papegøyen ropte fortsatt navnet mitt hver morgen uten unntak. 'Robinson! Stakkars Robinson Crusoe!' ropte den. Disse ordene trøstet meg merkelig nok i min ensomhet. I det minste visste én skapning navnet mitt og snakket til meg. Jeg brukte mye tid på å reflektere over livet mitt. Jeg tenkte på alle de dumme valgene jeg hadde tatt. Bare jeg hadde hørt på farens kloke råd. Jeg kunne ha levd komfortabelt i England akkurat nå. Men så minnet jeg meg selv på at dette var Guds plan. Kanskje jeg trengte å være alene for å finne troen min. I den travle verden hadde jeg aldri tenkt på Gud. Nå ba jeg hver dag og fant stor trøst i bønn. Jeg leste i Bibelen min til jeg kunne mange avsnitt utenat. Ordene ga meg fred når ensomheten min føltes uutholdelig. Jeg klatret ofte til toppen av åsen min for å se på havet. Jeg håpet å se et skip ved horisonten, men det kom aldri noe. Havet var alltid tomt og strakk seg endeløst under himmelen. Noen ganger følte jeg meg så liten og glemt av verden. Men jeg tvang meg selv til å være takknemlig for det jeg hadde. Jeg hadde overlevd da alle andre hadde dødd. Jeg hadde mat, ly og alt jeg trengte for å leve. Mange mennesker i verden hadde mye mindre enn meg. Jeg holdt meg opptatt med konstant arbeid og prosjekter. Lediggang var fienden fordi det førte til mørke tanker. Jeg utvidet hulen min til et ordentlig hus med flere rom. Jeg bygde nye møbler og organiserte eiendelene mine pent. Jeg forbedret også landstedet mitt i dalen. Jeg plantet frukttrær og så dem vokse seg høye gjennom årene. Geiteflokken min hadde vokst til over førti dyr. Jeg hadde mer melk og kjøtt enn jeg noensinne kunne bruke. Jeg lærte å lage bedre og bedre brød over tid. Keramikken min ble bedre til jeg kunne lage fine boller og krukker. Jeg eksperimenterte med veving og laget grove, men nyttige kurver. Hver ferdighet jeg lærte gjorde livet mitt litt mer komfortabelt. Noen ganger lo jeg av hvor mye jeg hadde forandret meg. Den unge mannen som drømte om eventyr var borte. I hans sted var en tålmodig, hardtarbeidende overlevende. Jeg hadde lært mer på denne øya enn i hele mitt tidligere liv. Jeg visste nå hva som virkelig betydde noe: tro, hardt arbeid og takknemlighet. Penger og status betydde ingenting uten disse grunnpilarene. En dag skjedde noe som knuste min fredelige rutine. Jeg gikk langs stranden og sjekket skilpaddefellene mine. Plutselig stoppet jeg opp, ute av stand til å tro mine egne øyne. Der i sanden var et enkelt menneskelig fotspor. Det var klart og perfekt, presset dypt ned i den våte sanden. Det var ikke mitt fotspor fordi jeg ikke hadde gått der. Noen andre hadde vært på øya mi. Hjertet mitt banket med en blanding av håp og frykt. Kanskje et skip hadde landet og jeg endelig kunne bli reddet! Men så kom en mørkere tanke inn i hodet mitt. Hva om besøkende var fiendtlige villmenn? Hva om de var kannibaler som ville spise meg? Jeg hadde hørt historier om slike mennesker som bodde ved disse kystene. Jeg løp tilbake til festningen min så fort jeg kunne. Jeg klatret over gjerdet mitt og dro stigen opp etter meg. Jeg kunne ikke sove den natten, eller mange netter etterpå. Fotsporet hjemsøkte tankene mine konstant. Hvem hadde laget det, og hvor hadde de dratt? Ville de komme tilbake, og hva ville skje når de gjorde det? Min fredelige ensomhet var knust for alltid.
B1Chapter 9 / 15717 words70 sentences
År i ensomhet
Chapter 9 · Robinson Crusoe · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Robinson reflekterer over årene alene og finner trøst i troen.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva skjedde med Robinsons trofaste hund?
2
Ifølge Robinson, hva lærte han virkelig betydde noe i livet?
3
Hvilken sjokkerende oppdagelse gjorde Robinson mens han gikk på stranden?
4