Maria hadde alltid drømt om å besøke Roma. Etter år med sparing kjøpte hun endelig flybilletten sin. Hun ankom flyplassen tidlig om morgenen, spent og nervøs. Flyturen til Roma tok omtrent to timer. Da hun landet, ble hun overveldet av det vakre italienske solskinnet. Maria hentet bagasjen sin og gikk mot utgangen. Utenfor flyplassen måtte hun finne en taxi til hotellet sitt. En vennlig utseende mann nærmet seg henne med et stort smil. 'Trenger du en taxi, signora?' spurte han på engelsk. Maria var lettet over å finne noen som kunne hjelpe henne. 'Ja, takk! Jeg må til Hotel Bella Vista,' sa hun. Mannen grep kofferten hennes før hun kunne si noe annet. 'Følg meg, bilen min står rett der borte,' sa han raskt. Maria fulgte etter ham, litt ukomfortabel, men også sliten etter reisen. Bilen hans sto parkert i et mørkt hjørne av parkeringsplassen. Bilen så gammel ut og var ikke merket som taxi. Maria begynte å føle seg bekymret. 'Er dette en offisiell taxi?' spurte hun nervøst. 'Selvfølgelig, signora! Jeg jobber med flyplassen,' svarte mannen. Maria satte seg inn i bilen, fortsatt med en urolig følelse. Mannen kjørte raskt gjennom bygatene. Maria prøvde å bruke telefonen sin for å sjekke ruten på et kart. Men telefonen hadde ikke signal i bilen. Etter omtrent tretti minutter stoppet bilen foran en liten bygning. 'Vi er fremme,' kunngjorde sjåføren. Maria så ut av vinduet og kjente ikke igjen området. 'Dette er ikke hotellet mitt,' sa hun bestemt. 'Hotellet har flyttet til et nytt sted,' forklarte mannen. 'Dette kan ikke være sant,' tenkte Maria for seg selv. 'Jeg vil snakke med hotelldirektøren,' krevde hun. Mannen endret plutselig tonefall. 'Det blir hundre og femti euro for turen,' sa han kaldt. Maria ble sjokkert over denne enorme prisen. 'Det er altfor mye!' protesterte hun. 'Du godtok prisen da du satte deg i bilen,' svarte mannen. Maria innså at hun hadde blitt lurt. Hun følte seg redd og sint på samme tid. 'Jeg betaler bare tjue euro, den vanlige taxiprisen,' sa Maria modig. Mannen nektet og truet med å ringe politiet. 'Vennligst ring dem,' sa Maria. 'Jeg vil anmelde denne svindelen.' Mannen så overrasket ut over svaret hennes. Han hadde ikke forventet at hun ville kjempe imot. 'Greit, greit, femti euro og vi glemmer dette,' tilbød han. Maria grep kofferten sin fra bilen. 'Jeg betaler deg tretti euro og ikke mer,' sa hun. Mannen tok pengene sint og kjørte raskt bort. Maria sto alene på den ukjente gaten. Hun fikk endelig mobilsignal og åpnet kartappen sin. Det virkelige hotellet hennes var bare femten minutter å gå fra flyplassen. Sjåføren hadde kjørt henne langt bort fra målet hennes. Maria tok en annen taxi, denne gangen fra en offisiell taxiholdeplass. Hun ba om en kvittering og sjekket taksameteret underveis. Denne turen kostet bare femten euro. Maria ankom endelig Hotel Bella Vista, sliten men lettet. Hun fortalte hotellresepsjonisten om opplevelsen sin. 'Dessverre skjer dette med mange turister,' sa resepsjonisten trist. Neste morgen utforsket Maria byen mer forsiktig. Hun besøkte Colosseum, Trevifontenen og mange vakre kirker. Hun lærte å gjenkjenne de vanlige turistsvindelene i byen. Folk tilbød henne 'gratis' roser som de deretter krevde penger for. Andre prøvde å sette vennskapsarmbånd på håndleddet hennes uten å spørre. Maria sa høflig, men bestemt nei til alle sammen. På sin tredje dag i Roma møtte hun en annen turist som så forvirret ut. En mann prøvde å lede henne bort fra den offisielle taxiholdeplassen. Maria gikk raskt bort for å hjelpe. 'Unnskyld, de offisielle taxiene er der borte,' sa hun til turisten. Mannen stirret sint på Maria og gikk bort. 'Tusen takk!' sa den andre turisten takknemlig. 'Jeg heter Sophie. Jeg kom nettopp fra Canada.' Maria smilte og presenterte seg. 'La meg fortelle deg om noen svindler du bør passe deg for,' tilbød Maria. De to kvinnene drakk kaffe sammen og delte reisetips. Sophie var veldig takknemlig for Marias råd. De bestemte seg for å utforske byen sammen de neste dagene. De besøkte museer, spiste deilig pasta og tok mange bilder. Marias dårlige opplevelse hadde blitt til noe positivt. Hun hadde fått en ny venn og lært verdifulle leksjoner om å reise trygt. På sin siste dag skrev Maria noen råd i reisedagboken sin. 'Bruk alltid offisielle taxiholdeplasser på flyplasser,' skrev hun. 'Spør om prisen før du setter deg inn i et kjøretøy.' 'Stol på instinktene dine hvis noe føles galt.' 'Lær å si nei bestemt, men høflig.' 'Ikke ta imot gratis gaver fra fremmede på gaten.' 'Hjelp andre turister når du kan.' Maria fløy hjem med fantastiske minner til tross for den vanskelige starten. Hun hadde lært at dårlige opplevelser kan bli læringsmuligheter. Viktigst av alt hadde hun oppdaget at vennlighet fra fremmede fortsatt eksisterer. Sophie hadde blitt en ekte venn, og de planla å møtes igjen neste år. Maria smilte da flyet tok av og planla allerede sitt neste eventyr. Denne gangen ville hun være mye mer forsiktig og forberedt.
Norwegian Story (B1)Reisesvindelen
This B1 Norwegian story is designed for intermediate learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Maria reiser til Roma og blir offer for en taxisvindel på flyplassen. Etter å ha stått opp for seg selv, lærer hun av opplevelsen og hjelper senere en annen turist å unngå samme skjebne, og får en ny venn i prosessen.
1 / 90
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva var galt med mannens bil på flyplassen?
2
Hvor mye krevde svindleren opprinnelig for turen?
3
Hvordan hjalp Maria turisten ved navn Sophie?
4
