Maria og Anna hadde vært bestevenner siden barndommen. De hadde delt alt sammen i over tjue år. De feiret bursdager, støttet hverandre gjennom vanskelige tider og drømte om fremtiden. Men en dag forandret noe seg mellom dem. Det begynte med en enkel misforståelse. Anna hadde organisert en overraskelsesfest for Marias bursdag. Hun hadde invitert alle deres felles venner og planlagt hver detalj nøye. Men Maria fant ut om festen ved et uhell. Hun overhørte en samtale mellom Anna og en annen venninne. Maria følte seg forrådt i stedet for glad. Hun trodde Anna snakket bak ryggen hennes. Maria forsto ikke at den hemmelige samtalen handlet om overraskelsen hennes. Den kvelden konfronterte Maria Anna sint. 'Jeg hørte at du snakket om meg i dag', sa Maria kaldt. 'Du planla noe bak ryggen min.' Anna ble sjokkert over Marias anklage. 'Jeg gjorde ikke noe galt', svarte Anna defensivt. 'Du forstår ikke situasjonen i det hele tatt.' Maria krysset armene og så bort. 'Jeg trodde vi fortalte hverandre alt', sa hun bittert. Anna ville forklare om overraskelsesfesten. Men Marias sinne gjorde henne også defensiv. I stedet for å forklare, ble Anna opprørt. 'Hvis du ikke stoler på meg etter tjue år, er vi kanskje ikke ekte venner', sa Anna. De ordene skar dypt inn i Marias hjerte. Maria forlot Annas leilighet uten å si farvel. De neste dagene var smertefulle for begge. Maria spilte krangelen om og om igjen i hodet sitt. Hun kunne ikke sove godt om natten. Anna led også i stillhet. Hun hadde avlyst overraskelsesfesten etter krangelen. Alle de månedene med planlegging hadde gått til spille. Deres felles venner la merke til spenningen mellom dem. Noen prøvde å hjelpe, men begge kvinnene nektet å snakke om det. En uke gikk uten noen kommunikasjon. Maria begynte å lure på om hun hadde overreagert. Kanskje hun burde ha hørt på Annas forklaring. Men stoltheten hennes hindret henne fra å ta kontakt først. I mellomtiden slet Anna med lignende tanker. Hun angret på å ha sagt at de ikke var ekte venner. Det var det motsatte av det hun virkelig trodde. En kveld så Maria gjennom gamle fotografier. Hun fant bilder fra avslutningen på videregående. Anna hadde stått rett ved siden av henne og smilt bredt. Maria husket hvor nervøs hun hadde følt seg den dagen. Anna hadde holdt hånden hennes og sagt at alt ville ordne seg. Tårer begynte å rulle nedover Marias kinn. Hun innså hvor mye hun savnet sin beste venn. I samme øyeblikk gjorde Anna noe lignende. Hun hadde funnet et gammelt bursdagskort fra Maria. Kortet sa at vennskapet deres ville vare evig. Anna kunne ikke slutte å gråte etter å ha lest de ordene. Hun tok opp telefonen og begynte å skrive en melding. Fingrene hennes skalv da hun skrev ordene. I mellomtiden hadde Maria tatt den samme beslutningen. Begge sendte meldinger på nøyaktig samme tid. Maria skrev: 'Jeg er lei meg. Jeg savner deg.' Anna skrev: 'Vær så snill og tilgi meg. Jeg trenger min beste venn.' Da de så hverandres meldinger, lo og gråt de begge. Anna ringte Maria med en gang. 'Jeg planla en overraskelsesfest til bursdagen din', forklarte Anna. 'Samtalen du hørte handlet om dekorasjonene og gjestelisten.' Maria følte en bølge av skyld skylle over seg. 'Jeg burde ha stolt på deg i stedet for å trekke forhastede konklusjoner', innrømmet Maria. 'Kan du noen gang tilgi meg for å ha ødelagt det harde arbeidet ditt?' Anna smilte gjennom tårene. 'Det er ingenting å tilgi', sa hun mykt. 'Vi sa begge ting vi ikke mente.' De ble enige om å møtes på favorittkaféen deres neste morgen. Maria kom tidlig og bestilte Annas favorittdrikk. Da Anna gikk gjennom døren, reiste Maria seg umiddelbart. De klemte hverandre tett i lang tid. Ingen av dem ville slippe først. 'Jeg har savnet deg så mye', hvisket Maria. 'De siste to ukene har vært forferdelige', var Anna enig. De satte seg ned og snakket i timevis. De diskuterte hva som hadde gått galt og hvordan de kunne forhindre det i fremtiden. Begge lovet å kommunisere mer åpent fra nå av. Maria ba om unnskyldning igjen for at hun ikke stolte på Anna. Anna ba om unnskyldning for sine sårende ord om vennskapet deres. 'Jeg vet at vennskapet vårt er ekte', sa Anna bestemt. 'Tjue år med minner beviser det.' Maria nikket og klemte Annas hånd. 'La oss aldri la en misforståelse komme mellom oss igjen', sa hun. De inngikk en pakt om alltid å snakke rolig om ting. Hvis noe plaget dem, ville de spørre direkte i stedet for å anta. Etter samtalen fikk Maria en idé. 'Hvorfor planlegger vi ikke en fest sammen?' foreslo hun. 'Vi kunne feire vennskapet vårt i stedet for bursdagen min.' Annas øyne lyste opp av begeistring. 'Det er en fantastisk idé', utbrøt hun. De brukte resten av ettermiddagen på å planlegge festen. De inviterte alle vennene sine og valgte et vakkert sted. Festen var en stor suksess to uker senere. Alle feiret ikke bare Marias bursdag, men også forsoningen deres. Under festen holdt Anna en rørende tale. 'Ekte vennskap kan overleve enhver storm', erklærte hun. 'Maria og jeg har lært det på den vanskelige måten.' Maria klemte Anna tett nok en gang. De visste begge at vennskapet deres hadde blitt enda sterkere enn før.
Norwegian Story (B1)Krangelen
Denne B1 Norsk-historien er designet for mellomnivå som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Maria og Anna, bestevenner i tjue år, har en smertefull krangel på grunn av en misforståelse. Maria tror feilaktig at Anna snakker bak ryggen hennes, uten å innse at det handlet om en overraskelsesfest. Etter to uker med stillhet og anger tar begge kontakt samtidig, forsoner seg og lærer at ekte vennskap kan overleve enhver storm.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvorfor ble Maria sint på Anna?
2
Hva skjedde etter krangelen mellom Maria og Anna?
3
Hvordan forsonet Maria og Anna seg til slutt?
4
Hva bestemte Maria og Anna seg for å gjøre etter at de hadde gjort opp?
Vocabulary
40 words from this story
