Emma hadde alltid drømt om å bo i utlandet. Da hun fikk et jobbtilbud i München, godtok hun det umiddelbart. Hun var spent på å oppleve en ny kultur og lære tysk. Imidlertid skulle hun snart oppdage at det å tilpasse seg et fremmed land ikke alltid er lett. På sin første arbeidsdag ankom Emma femten minutter for tidlig. Hun trodde dette ville gjøre et godt inntrykk på sine nye kolleger. Hennes leder, herr Schmidt, hilste på henne med et fast håndtrykk. Emma smilte varmt og sa: 'Hei! Du kan kalle meg Emma.' Herr Schmidt så litt overrasket ut, men nikket høflig. I Tyskland, skulle Emma senere lære, er det mindre vanlig å bruke fornavn på jobb enn i Amerika. Folk tiltaler hverandre ofte formelt til de blir enige om å bruke uformelle navn. I lunsjen gikk Emma til kantinen. Hun så noen kolleger sitte ved et bord og bestemte seg for å sette seg sammen med dem. 'Er dette setet opptatt?' spurte hun muntert. Kollegene så på hverandre nølende. I Tyskland foretrekker folk ofte å spise lunsj med mennesker de allerede kjenner godt. De mente ikke å være uhøflige, men Emma følte seg litt keitete. En av dem, en kvinne ved navn Claudia, smilte vennlig og tilbød Emma et sete. Emma var takknemlig for Claudias vennlighet. Under samtalen begynte Emma å spise smørbrødet sitt mens de andre fortsatt snakket. I Amerika er dette helt normal oppførsel. I Tyskland er det imidlertid høflig å ønske alle 'God appetitt' før man begynner å spise. Claudia la merke til Emmas lille feil, men sa ingenting. Etter jobb bestemte Emma seg for å utforske nabolaget nær leiligheten hennes. Hun fant et koselig bakeri og bestemte seg for å kjøpe litt brød. Ved disken pekte hun på et brød og sa: 'Jeg vil ha det der, vær så snill.' Bakeren så på henne med et litt forvirret uttrykk. 'God dag,' sa han sakte, og ventet på en skikkelig hilsen. Emma innså plutselig feilen sin. I Tyskland bør du alltid hilse på butikkeierne før du ber om noe. 'Å, jeg er så lei meg! God dag!' sa Emma og følte seg flau. Bakeren smilte varmt og pakket inn brødet til henne. Han kunne se at hun var en utlending og satte pris på hennes innsats for å lære. Neste helg inviterte Claudia Emma til en liten middagsselskap hjemme hos seg. Emma var spent på å skaffe seg nye venner og oppleve tysk gjestfrihet. Hun kjøpte en flaske vin som gave til vertinnen. Da Emma kom til Claudias leilighet, ringte hun på døren nøyaktig klokken syv. I Tyskland er punktlighet ekstremt viktig. Å komme for sent kan sees som respektløst, men å komme for tidlig kan også være kleint. Emma hadde lært denne regelen på nettet før hun flyttet til Tyskland. Claudia åpnet døren og ønsket Emma velkommen med et varmt smil. Emma rakte henne vinflasken og sa: 'Denne er til deg!' Claudia takket henne og satte flasken på kjøkkenbenken. Emma la merke til at Claudia ikke åpnet gaven sin med en gang. I Amerika er det vanlig å åpne gaver foran personen som ga dem. Men i Tyskland er dette ikke alltid forventet. Emma følte seg litt skuffet, men sa ingenting. Inne i leiligheten beholdt Emma skoene på mens hun gikk mot stuen. Claudia berørte lett armen hennes og pekte på et skostativ ved døren. 'Vi tar vanligvis av oss skoene hjemme,' forklarte Claudia vennlig. Emma tok raskt av seg skoene og ba om unnskyldning for forglemmelsen. Claudia lo forsiktig og forsikret henne om at det ikke var noe problem. Under middagen delte Emma historier om livet sitt i California. De andre gjestene lyttet med interesse og stilte mange spørsmål. Emma var glad for at hun begynte å bygge forbindelser i sitt nye land. Etter hvert som ukene gikk, fortsatte Emma å gjøre små kulturelle feil. En gang prøvde hun å småprate med en fremmed på bussholdeplassen. Mannen så rart på henne og gikk bort. I Tyskland er uformell samtale med fremmede mye mindre vanlig enn i Amerika. En annen gang smilte Emma til alle hun passerte på gaten. Noen smilte tilbake, men andre så forvirret eller mistenksom ut. Emma lærte at tyskere ofte sparer smil til folk de kjenner. På jobb gjorde Emma også en feil under et møte. Hun avbrøt en kollega som snakket for å dele sin egen idé. I amerikanske møter oppmuntres ofte denne typen entusiastisk deltakelse. Men i Tyskland venter folk vanligvis på sin tur for å snakke. Kollegaen hennes så irritert ut, og Emma innså at hun hadde begått nok en kulturell feil. Etter møtet ba hun kollegaen om unnskyldning privat. Han satte pris på unnskyldningen hennes og forklarte den lokale arbeidsplassetiketten for henne. Emma var takknemlig for hans tålmodighet og forståelse. Over tid begynte Emma å forstå tysk kultur bedre. Hun lærte at direkthet i Tyskland er et tegn på ærlighet, ikke uhøflighet. Hun forsto også hvorfor tyskere verdsetter privatliv og personlig rom. Hun sluttet å prøve å forandre seg selv fullstendig og fokuserte i stedet på å være respektfull. Hennes tyske kolleger begynte å sette pris på hennes vennlige amerikanske natur. De begynte til og med å smile mer når de var i nærheten av henne. Claudia ble en av Emmas nærmeste venner i Tyskland. De lo ofte sammen om Emmas tidlige kulturelle feil. Claudia hjalp Emma med å forstå mange uskrevne regler i det tyske samfunnet. Ett år senere følte Emma at hun virkelig hørte hjemme i München. Hun hadde lært så mye om seg selv og om å tilpasse seg nye miljøer. Hun innså at det å gjøre feil var en naturlig del av læringsprosessen. Nøkkelen var å nærme seg hver feil med ydmykhet og vilje til å lære. Emma bestemte seg for å skrive om opplevelsene sine i en blogg for å hjelpe andre utlendinger. Hun delte historiene sine om kulturelle misforståelser med humor og ærlighet. Bloggen hennes ble populær blant folk som planla å flytte til Tyskland. Mange lesere takket henne for å forberede dem på de kulturelle forskjellene de ville møte. Når hun så tilbake, var Emma takknemlig for hvert kleint øyeblikk og misforståelse. Disse erfaringene hadde lært henne verdifulle leksjoner om tålmodighet og åpenhet. Hun hadde også lært at kulturelle forskjeller ikke er hindringer, men muligheter til å vokse. Hvert land har sine egne skikker og tradisjoner som fortjener respekt. Emmas reise lærte henne å omfavne forskjeller i stedet for å frykte dem. Hun anser seg nå som både amerikansk og litt tysk. Og hun vet at uansett hvor livet tar henne videre, vil hun alltid være klar til å lære.
Norwegian Story (B1)Kulturell misforståelse
Denne B1 Norsk-historien er designet for mellomnivå som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Emma, en amerikansk kvinne, flytter til München for jobb og opplever ulike kulturelle misforståelser mens hun tilpasser seg livet i Tyskland. Fra å bruke fornavn for uformelt på jobb til å glemme å hilse på butikkeierne, lærer Emma at tysk kultur verdsetter formalitet, punktlighet og respekt for personlig rom. Med hjelp fra kollegaen Claudia, som blir hennes nære venninne, forstår Emma gradvis de uskrevne reglene i det tyske samfunnet. Hun lærer at direkthet er et tegn på ærlighet, ikke uhøflighet, og at det å gjøre feil er en naturlig del av læringen. Etter et år føler Emma seg hjemme i Tyskland og starter en blogg for å hjelpe andre utlendinger med å navigere kulturelle forskjeller, og innser at slike forskjeller er muligheter for vekst i stedet for hindringer.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva glemte Emma å gjøre før hun begynte å spise i kantinen?
2
Hva gjorde Emma feil på bakeriet?
3
Hva ba Claudia Emma om å gjøre da hun kom til middagsselskapet?
4
Hva gjorde Emma på jobben som irriterte kollegaen hennes?
Vocabulary
42 words from this story
