Maya elsket å se på solnedganger. Hver kveld gikk hun til en liten høyde i nærheten av hjemmet sitt. Derfra kunne hun se hele himmelen. Fargene imponerte henne alltid. Oransje, rosa og lilla blandet seg vakkert. Maya jobbet på et travelt kontor i byen. Jobben hennes var stressende og slitsom. Men solnedgangen ga henne ro. Hun satt på en gammel trebenk på toppen av høyden. Benken hadde stått der i mange år. En torsdagskveld kom Maya til høyden som vanlig. Men noen satt allerede på benken. Det var en eldre mann med hvitt hår. Han så på himmelen med et smil på ansiktet. 'God kveld,' sa Maya høflig. 'God kveld,' svarte mannen. 'Vær så god, sett Dem. Det er god plass.' Maya satte seg ved siden av ham. De så på solnedgangen sammen i stillhet. Solen gikk sakte ned bak fjellene. 'Jeg pleide å komme hit med kona mi,' sa mannen stille. 'Vi så på hundrevis av solnedganger fra denne benken.' Maya la merke til tristhet i stemmen hans. 'Hun gikk bort for to år siden,' fortsatte han. 'Jeg beklager det,' sa Maya mykt. Den gamle mannen smilte mildt. 'Ikke vær lei for min skyld. Jeg har vakre minner.' 'Hver solnedgang minner meg om våre lykkelige stunder.' Maya tenkte på ordene hans. Hun bekymret seg ofte for jobben og fremtiden. Men denne mannen fant glede i enkle ting. 'Hva heter De?' spurte Maya. 'Jeg heter Henry,' sa han. 'Jeg er Maya. Hyggelig å møte Dem.' Henry nikket vennlig. 'Kommer De ofte hit?' spurte han. 'Ja, nesten hver kveld,' svarte Maya. 'Solnedgangen hjelper meg å slappe av etter jobben.' Henry så på henne ettertenksomt. 'Det er vidunderlig. Mange mennesker glemmer å stoppe opp og se.' 'De jager gjennom livet uten å se dets skjønnhet.' Himmelen ble mørkere. De første stjernene begynte å vise seg. Henry reiste seg sakte. 'Jeg burde gå hjem nå,' sa han. 'Takk for selskapet, Maya.' 'Vil jeg se Dem igjen?' spurte Maya. 'Kanskje,' smilte Henry. 'Solnedgangene vil alltid være her.' Han gikk sakte ned fra høyden. Maya ble sittende på benken litt lenger. Hun tenkte på det Henry hadde sagt. Livet var kort og dyrebart. Små øyeblikk kunne gi stor lykke. Fra den dagen så Maya på solnedganger annerledes. Hun la merke til flere farger og flere detaljer. Hun satte pris på hver vakker kveld. Og noen ganger så hun Henry på benken også. De ble gode venner som delte solnedgangene.
Norwegian Story (A2)Se på solnedgangen
This A2 Norwegian story is designed for elementary learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Maya finner ro ved å se på solnedganger fra en bakke nær hjemmet hennes. En kveld møter hun en eldre mann som deler sin visdom om å sette pris på enkle øyeblikk i livet.
1 / 58
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor gikk Maya hver kveld?
2
Hva skjedde med kona til Henry?
3
Hvorfor kom Maya til bakken hver kveld?
4
