Maria gikk inn på kaffebaren en regnfull tirsdag ettermiddag. Hun bestilte sin vanlige latte og fant en plass ved vinduet. Mens hun ventet på drikken sin, så hun seg rundt i den travle kafeen. Plutselig la hun merke til et kjent ansikt ved disken. Kvinnen hadde langt mørkt hår og et strålende smil. Marias hjerte begynte å slå fortere. Kunne det virkelig være Sofia, hennes beste venn fra barndommen? De hadde ikke sett hverandre på ti år. Sofia hadde flyttet til en annen by etter videregående. De hadde lovet å holde kontakten, men livet ble travelt. Sakte ble telefonsamtalene deres sjeldnere. Til slutt mistet de kontakten helt. Maria reiste seg og gikk mot kvinnen. 'Sofia? Er det deg?' spurte hun nervøst. Kvinnen snudde seg og øynene hennes ble store. 'Maria! Herregud, jeg kan ikke tro det!' utbrøt Sofia. De klemte hverandre tett i et langt øyeblikk. Begge kvinnene hadde tårer i øynene. 'Hvor lenge er det siden?' spurte Sofia. 'Ti år, tror jeg,' svarte Maria. 'Det er altfor lenge,' sa Sofia med et smil. De satte seg sammen ved Marias bord. Sofia forklarte at hun nettopp hadde flyttet tilbake til byen. Hun hadde funnet en ny jobb på det lokale sykehuset. 'Jeg er sykepleier nå,' sa Sofia stolt. Maria fortalte henne om sitt eget liv. Hun jobbet som lærer på barneskolen. Hun hadde giftet seg for tre år siden. 'Husker du gjemmestedet vårt?' spurte Maria. Sofia lo høyt ved minnet. 'Det gamle trehuset i bakgården din! Hvordan kunne jeg glemme?' De tilbrakte timer med å snakke om barndomsminnene sine. De husket sommerferier ved innsjøen. De snakket om favorittlærerne sine fra skolen. Sofia nevnte den gamle naboen deres, herr Johnson. 'Han ga oss alltid kjeks,' husket hun. Maria smilte ved det søte minnet. 'Jeg er så lei for at vi mistet kontakten,' sa Maria. 'Meg også. Men vi fant hverandre igjen,' svarte Sofia. De byttet telefonnumre med en gang. Sofia ga også Maria den nye adressen sin. Hun bodde bare to gater unna Marias hus. 'Vi er naboer igjen!' sa Maria lykkelig. De la planer om å møtes til middag uken etter. Maria ville presentere Sofia for mannen sin. Sofia gledet seg til å møte ham. Ettermiddagen gikk fort mens de snakket. Før de visste ordet av det, gikk solen ned. 'Jeg burde gå hjem nå,' sa Sofia motvillig. 'Jeg har fortsatt esker å pakke ut.' De klemte farvel ved døren til kaffebaren. 'Lov meg at vi ikke mister kontakten igjen,' sa Maria. 'Jeg lover,' svarte Sofia oppriktig. Maria gikk hjem med et stort smil om munnen. Hun følte seg takknemlig for dette uventede møtet. Ekte vennskap kan overleve mange år fra hverandre. Noen ganger bringer livet gamle venner sammen igjen.
Norwegian Story (A2)Gjenforening med en gammel venn
This A2 Norwegian story is designed for elementary learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Etter ti år fra hverandre møter Maria uventet sin beste barndomsvenn Sofia på en kaffebar. De tilbringer ettermiddagen med å ta igjen det tapte og oppdager at til tross for årene, er vennskapet deres fortsatt sterkt.
1 / 57
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor møtte Maria Sofia?
2
Hvor lenge hadde Maria og Sofia vært fra hverandre?
3
Hva er Sofias jobb?
4
