Maria jobbet på et lite kontor i sentrum. Hun var sekretær og svarte på telefonsamtaler hver dag. Sønnen hennes, Lucas, var åtte år gammel. Han gikk på en barneskole nær hjemmet deres. En tirsdags morgen var Maria veldig opptatt på jobb. Hun hadde mange e-poster å svare på og møter å forberede. Klokken elleve ringte telefonen hennes. Hun så et ukjent nummer på skjermen. 'Hallo, dette er Maria,' sa hun. 'God morgen, fru Santos. Dette er helsesøsteren på skolen.' Marias hjerte begynte å slå fortere. 'Er alt i orden med Lucas?' spurte hun raskt. 'Lucas hadde en liten ulykke i friminuttet,' forklarte sykepleieren. 'Han falt fra klatrestativet og skadet armen sin.' Maria følte seg bekymret, men prøvde å holde seg rolig. 'Er det alvorlig?' spurte hun. 'Vi tror ikke den er brukket, men han bør se en lege,' sa sykepleieren. 'Kan du komme og hente ham?' Maria så på pulten sin full av papirer. Hun hadde et viktig møte om tretti minutter. 'Jeg kommer så fort som mulig,' sa hun. Hun la på telefonen og gikk til sjefens kontor. 'Herr Thompson, jeg har et nødstilfelle,' forklarte hun. 'Sønnen min er skadet og jeg må dra med en gang.' Sjefen hennes så på henne med forståelse. 'Selvfølgelig, Maria. Familien kommer først,' sa han. 'Jeg skal be Sarah ta over for deg.' Maria takket ham og tok vesken sin. Hun løp til parkeringsplassen og satte seg i bilen. Skolen var femten minutter unna. Hun kjørte så fort som trafikken tillot. Da hun kom, satt Lucas på helsesøsterens kontor. Han hadde en ispose på armen og tårer i øynene. 'Mamma!' ropte han da han så henne. Maria klemte ham forsiktig og passet på å ikke røre armen hans. 'Det går bra, skatten. Jeg er her nå,' sa hun mykt. Sykepleieren viste Maria papirene. 'Vi prøvde å ringe mannen din først, men han svarte ikke.' Maria nikket. Mannen hennes var på jobbreise denne uken. 'Du var vår eneste andre nødkontakt,' la sykepleieren til. Maria innså at de måtte legge til flere kontakter på listen. Hun tok med Lucas til nærmeste sykehus. De ventet på akuttmottaket i en time. Til slutt undersøkte en lege armen til Lucas. 'Gode nyheter! Den er ikke brukket,' sa legen med et smil. 'Det er bare et stygt blåmerke. Han blir bra om noen dager.' Maria følte seg så lettet at hun nesten gråt. Legen ga dem en resept på smertestillende. På vei hjem stoppet Maria på apoteket. Lucas var stille i baksetet. 'Unnskyld, mamma,' sa han med liten stemme. 'Hvorfor ber du om unnskyldning?' spurte Maria og så på ham i speilet. 'Fordi du måtte forlate jobben på grunn av meg.' Maria smilte varmt til sønnen sin. 'Du er viktigere enn noen jobb, Lucas.' Hjemme gjorde Maria det behagelig for Lucas på sofaen. Hun ga ham favoritteppet hans og satte på tegnefilm. Så ringte hun mannen sin for å fortelle ham hva som hadde skjedd. 'Jeg tror vi må legge til bestemor som nødkontakt,' sa hun. 'Og kanskje søsteren min også. Bare i tilfelle.' Mannen hennes var helt enig. 'Du har rett. Vi burde ha gjort det tidligere.' Dagen etter fylte Maria ut et nytt nødkontaktskjema. Hun la til tre flere personer som kunne hjelpe i et nødstilfelle. Nå følte hun seg mye bedre med tanke på fremtiden. Armen til Lucas ble fort bra, akkurat som legen hadde lovet. En uke senere klatret han igjen i friminuttet. Men denne gangen var han mye mer forsiktig.
Norwegian Story (A2)Nødkontakt
This A2 Norwegian story is designed for elementary learners. Click any word for instant translation and build your vocabulary as you read.
aboutStory
Maria er på jobb når hun mottar en presserende samtale. Sønnen hennes hadde en liten ulykke på skolen og må hentes. Hun lærer hvor viktig det er å ha pålitelige nødkontakter.
1 / 68
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva skjedde med Lucas på skolen?
2
Hvorfor kunne ikke skolen nå Marias mann?
3
Hva sa legen om armen til Lucas?
4
