Forrige lørdag bestemte jeg meg for å prøve fuglekikking for første gang. Naboen min Anna er en erfaren fuglekikker. Hun inviterte meg til å bli med på en morgentur i parken. Vi møttes klokken seks om morgenen. 'Tidlig morgen er den beste tiden å se fugler,' forklarte Anna. Hun ga meg en kikkert å bruke. Anna hadde også med seg en liten notatbok for å skrive ned det vi så. Parken var stille og fredelig i det tidlige morgenlyset. Dugg dekket gresset og glitret som små diamanter. Vi gikk sakte langs stien ved innsjøen. 'Vi må være veldig stille,' hvisket Anna. 'Fugler blir lett skremt av høye lyder.' Plutselig stoppet Anna og pekte på et tre. 'Se! Det er en rødstrupe på den grenen,' sa hun stille. Jeg løftet kikkerten til øynene og så nøye etter. Rødstrupen hadde et vakkert oransjerødt bryst. Den sang en nydelig morgensang fra treet. 'Rødstruper er veldig vanlige i dette området,' fortalte Anna meg. Vi fortsatte å gå og nådde snart innsjøen. En andefamilie svømte nær bredden. Andmoren ledet sine fem små andunger gjennom vannet. Andungene fulgte moren sin i en perfekt rekke. 'Så søte!' sa jeg og så på dem svømme. Anna pekte på en høy grå fugl som sto i det grunne vannet. 'Det er en hegre,' forklarte hun. 'Hegrer er utmerkede fiskere og kan stå veldig stille i lang tid.' Vi så på da hegren raskt fanget en liten fisk. 'Fantastisk!' hvisket jeg, imponert over hastigheten. Vi satte oss på en benk for å hvile og observere flere fugler. Anna viste meg fugleboken sin med bilder av mange forskjellige arter. 'Denne boken hjelper meg å identifisere fugler jeg ikke kjenner igjen,' sa hun. En liten blå fugl fløy forbi oss og landet på en nærliggende busk. 'Det er en isfugl!' sa Anna begeistret. 'De er ganske sjeldne å se her.' Isfuglen hadde strålende blå fjær og en oransje mage. Jeg tok raskt et bilde med telefonen min før den fløy vekk. Klokken åtte begynte det å bli mer travelt i parken. Folk kom for å gå tur med hundene sine og jogge langs stiene. 'Vi bør finne et roligere sted,' foreslo Anna. Vi gikk til en liten eng i utkanten av parken. Engen var full av villblomster og høyt gress. Sommerfugler danset fra blomst til blomst i det varme sollyset. 'Hør,' sa Anna mykt. 'Kan du høre den vakre sangen?' Jeg lukket øynene og lyttet nøye. En melodiøs sang kom fra et sted i det høye gresset. 'Det er en sanglerke,' forklarte Anna. 'Sanglerker er kjent for sin vakre sang.' Vi tilbrakte omtrent to timer i parken den morgenen. Totalt så vi tolv forskjellige fuglearter. Anna skrev alle i notatboken sin. 'Du klarte deg veldig bra for første gang,' sa hun til meg. 'Noen mennesker har ikke tålmodighet til fuglekikking.' Jeg takket Anna for at hun lærte meg om fuglekikking. 'Vi kan dra igjen neste lørdag hvis du vil,' tilbød hun. 'Ja, det vil jeg gjerne!' svarte jeg glad. Den kvelden så jeg på bildene jeg hadde tatt. Isfuglbildet var favorittbildet mitt. Jeg bestemte meg for å starte min egen fuglekikkingsnotatbok. Fuglekikking har blitt min nye favoritthobbi.
Norwegian Story (A2)Fuglekikking
Denne A2 Norsk-historien er designet for grunnleggende som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
En nybegynner blir med naboen Anna på en tidlig morgentur for å kikke på fugler i parken. Sammen ser de mange fugler, inkludert rødstruper, ender, en hegre som fanger fisk, en sjelden isfugl og sanglerker. Opplevelsen er så fin at fuglekikking blir det nye favoritthobbyet.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Når møtte fortelleren Anna for å se på fugler?
2
Hvorfor er isfuglen spesiell ifølge Anna?
3
Hvor mange andunger fulgte andemoren?
4
Hva er spesielt med sanglerkene ifølge Anna?
Vocabulary
30 words from this story
