Begravelsen til Dorian Gray var en merkelig affære. Mange mennesker kom, men ingen hadde virkelig kjent ham. De husket hans vakre ansikt og sjarmerende manerer. Men kroppen i kisten var ugjenkjennelig. Den ble holdt lukket under seremonien. Lord Henry satt i første rad, stille og tankefull. Han husket den unge mannen han først møtte i Basils atelier. Så uskyldig, så full av undring over verden. Hadde hans innflytelse virkelig ødelagt den gutten? Eller hadde frøene til fordervelse alltid vært der? Etter begravelsen snakket folk. Ryktene ble villere og mer fantastiske. Noen sa at Dorian hadde inngått en avtale med djevelen. Andre trodde at portrettet var forbannet. Noen få hvisket om svart magi og gamle ritualer. Selve portrettet ble solgt på auksjon. En velstående samler kjøpte det for en stor sum. Han visste ingenting om dets forferdelige historie. Han så bare et vakkert maleri av en berømt kunstner. Basil Hallwards mesterverk, kalte de det. Samleren hengte det opp i sitt praktfulle hus. Besøkende beundret den kjekke unge mannen i maleriet. 'Hvem var han?' spurte de. 'En velstående ung mann ved navn Dorian Gray.' 'Han døde ung. Veldig tragisk.' Om de bare visste sannheten. Dorian hadde ikke dødd ung i det hele tatt. Han hadde levd nesten førti år. Og i de årene hadde han gjort forferdelige ting. Portrettet holdt på hemmelighetene hans nå. Vakkert og stille, avslørte det ingenting. Fordervelsen hadde blitt visket ut. Blodet på hendene hadde forsvunnet. Bare det uskyldige ansiktet gjensto. År gikk, og historien bleknet. Dorian Gray ble bare et navn fra fortiden. Lord Henry døde fredelig i søvne. Han fortalte aldri noen hva han virkelig visste. Om portrettet. Om Dorians hemmelighet. Om hva som skjer når forfengelighet blir alt. Portrettet henger fortsatt et sted i dag. Kanskje på et museum, kanskje i en privat samling. Folk stopper fortsatt for å beundre den vakre unge mannen. De kjenner ikke historien hans. De vet ikke hva som ligger under malingen. De ser bare skjønnhet. Og skjønnhet, som verden vet, er alt. Eller det var det Dorian Gray en gang trodde. Før skjønnheten ødela ham fullstendig. Før han lærte at ungdom blekner. At nytelse blir til gift. At en sjel ikke kan selges uten en pris. Historien hans er en advarsel til oss alle. Om farene ved forfengelighet. Om fordervelsen av innflytelse. Om hva vi ofrer for skjønnhet. Dorian Gray ønsket seg evig ungdom. Han fikk akkurat det han ønsket seg. Og det kostet ham alt. Hans menneskelighet. Hans samvittighet. Hans sjel. Til slutt hadde han ingenting igjen. Ingenting annet enn et vakkert maleri. Og en kropp for forferdelig til å vise. Noen ønsker burde aldri gå i oppfyllelse. Noen avtaler burde aldri inngås. For skjønnhet uten godhet er hul. Og ungdom uten visdom er farlig. Dorian Gray lærte disse leksjonene for sent. Og betalte for dem med livet sitt. Måtte vi alle lære dem før.
B1Chapter 18 / 20477 words70 sentences
Kapittel 18: En ulykke
Chapter 18 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Under en jaktfest blir en mann ved et uhell skutt. Det er James Vane. Dorian føler seg lettet over at forfølgeren hans er død, men samvittigheten plager ham.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvorfor ble kisten holdt lukket under Dorians begravelse?
2
Hva skjedde med portrettet etter Dorians død?
3
Hva tenkte Lord Henry på da han reflekterte over Dorians historie?
4