Mr. Sherlock Holmes satt ved frokostbordet en morgen. Han pleide å stå opp sent, men i dag var han våken tidlig. Jeg sto ved peisen og plukket opp en spaserstokk. En besøkende hadde etterlatt den kvelden før. Det var et tykt stykke tre med et sølvbånd nær toppen. Ordene 'Til James Mortimer, fra hans venner ved C.C.H.' sto skrevet på båndet. 'Vel, Watson, hva får du ut av den?' spurte Holmes. Han hadde ikke snudd seg, men han visste nøyaktig hva jeg gjorde. 'Hvordan visste du hva jeg så på?' spurte jeg overrasket. 'Jeg har øyne i bakhodet,' sa Holmes og lo. 'Egentlig kan jeg se speilbildet ditt i sølvkaffekannen.' 'Si meg, hva tenker du om stokken til den besøkende?' Jeg undersøkte spaserstokken mer nøye. 'Jeg tror Dr. Mortimer er en vellykket eldre lege,' sa jeg. 'Han er godt likt, siden venner ga ham denne gaven.' 'C.C.H. står sannsynligvis for et sykehus eller en jaktklubb,' la jeg til. Holmes rakte ut hånden etter stokken. 'Veldig bra, Watson!' sa han med ekte glede. 'Slutningene dine er stort sett feil, men du har hjulpet meg mye.' 'Feil?' Jeg følte meg skuffet. 'Du hadde rett i noen ting,' sa Holmes vennlig. 'Han er helt klart en lege, og han fikk denne gaven fra venner.' 'Men jeg tror han er en ung bygdelege, ikke en eldre bylege.' 'Hvordan i all verden kan du vite det?' spurte jeg. 'Se nøye på stokken,' sa Holmes. 'På sølvbåndet står det at gaven ble gitt for fem år siden.' 'C.C.H. står for Charing Cross Hospital i London.' 'Bare en ung lege ville forlate et prestisjefylt sykehus i London.' 'En eldre, vellykket lege ville bli i byen.' 'Hvorfor skulle han forlate London da?' undret jeg. 'Kanskje han giftet seg og ønsket et roligere liv,' foreslo Holmes. 'Og det er tannmerker på denne stokken.' 'De er for store for en liten hund, men for små for en stor.' 'Jeg ville si det er en krøllhåret spaniel.' Jeg lo av denne umulige konklusjonen. 'Du kan umulig vite det fra tannmerker!' 'Vi får se,' sa Holmes og så ut av vinduet. 'Her kommer noen nå, og han har en krøllhåret spaniel med seg!' Jeg skyndte meg til vinduet i forbauselse. Ganske riktig, en mann gikk mot døren vår med en liten spaniel. Et øyeblikk senere banket det på døren vår. 'Kom inn,' sa Holmes. En høy, tynn mann kom inn i rommet. Han hadde en lang nese og grå øyne bak gullbriller. Klærne hans var ordentlige, men noe slitte. 'Dr. Mortimer, antar jeg?' sa Holmes. 'Ja, Mr. Holmes, og jeg er glad for å møte deg,' svarte den besøkende. 'Jeg tror du glemte spaserstokken din i går kveld.' 'Ja, jeg hadde det travelt med å rekke toget mitt,' sa Dr. Mortimer. 'Jeg ville ikke miste den stokken for noe i verden.' 'Det var en gave fra noen venner på sykehuset,' forklarte han. 'Fra Charing Cross Hospital?' spurte Holmes uskyldig. Dr. Mortimer så overrasket ut. 'Ja, det stemmer! Hvordan visste du det?' 'Vær så god, sett deg ned og fortell meg hvordan jeg kan hjelpe deg,' sa Holmes. Dr. Mortimer satte seg i stolen ved peisen. 'Mr. Holmes, jeg har et veldig alvorlig problem,' begynte han. 'Et av de merkeligste problemene som noensinne er brakt til en detektiv.' Holmes lente seg fremover med interesse. 'Jeg lytter nøye, Dr. Mortimer.'
B1Chapter 1 / 15556 words60 sentences
Mr. Sherlock Holmes
Chapter 1 · Hunden fra Baskerville · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Dr. Watson undersøker en mystisk spaserstokk etterlatt av en besøkende, mens Holmes demonstrerer sine deduksjonsmetoder.
1 / 60
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvordan visste Holmes detaljer om den besøkende før han møtte ham?
2
Hva var spesielt med manuskriptet Dr. Mortimer brakte med seg?
3
Hva handlet legenden om Hugo Baskerville om?
4