Jeg ankom Brasil med nok penger til å starte en beskjeden virksomhet. Den portugisiske kapteinen introduserte meg for en sukkerprodusent som ble min venn. Han lærte meg alt om å dyrke sukkerrør og tobakk. Jeg kjøpte et lite jordstykke nær plantasjen hans. De første to årene dyrket jeg akkurat nok mat til å leve av. Men innen det tredje året hadde jeg plantet tobakk som solgte godt på markedet. Det fjerde året kjøpte jeg mer land og ansatte arbeidere til å hjelpe meg. Plantasjen min ble større hvert år, og jeg ble ganske velstående. Jeg burde vært fornøyd med mitt komfortable liv. Jeg hadde alt faren min hadde ønsket for meg og mer. Men den gamle rastløsheten kom tilbake og plaget hjertet mitt. Jeg kunne ikke slutte å tenke på nye eventyr og fjerne land. En dag kom noen velstående plantasjeeiere for å besøke meg. De hadde et forretningsforslag som umiddelbart fanget min interesse. 'Vi vil sende et skip til Afrika,' forklarte de. 'Vi trenger noen som kjenner den afrikanske kysten til å lede ekspedisjonen.' Jeg hadde fortalt dem historier om mine reiser, og de husket dem. 'Du trenger ikke investere noen penger,' lovet de. 'Bare led reisen, og du vil motta en andel av fortjenesten.' Hjertet mitt slo raskere ved tanken på å dra til sjøs igjen. Jeg visste at jeg burde avslå tilbudet deres. Jeg var allerede rik nok og hadde ikke behov for mer penger. Havet hadde ikke brakt meg annet enn problemer i fortiden. Men noe inni meg kunne ikke si nei. Jeg gikk med på å lede ekspedisjonen, og vi begynte forberedelsene umiddelbart. Jeg overlot plantasjen min til naboen min. Han lovet å passe på alt mens jeg var borte. Jeg skrev brev som skulle sendes til England hvis noe skjedde med meg. Den første september 1659 gikk jeg om bord på skipet. Det var nøyaktig åtte år siden jeg hadde forlatt min fars hus. Skipet var godt bygget og hadde fjorten menn i tillegg til meg selv. Vi hadde nok forsyninger til en lang reise. Været var godt da vi seilte nordover langs kysten. I tolv dager gikk alt knirkefritt. Vi passerte den store Amazonas-elven og fortsatte mot Karibia. Så begynte himmelen å forandre seg på måter jeg aldri hadde sett før. En fryktelig orkan nærmet seg fra øst. Kapteinen beordret oss å endre kurs umiddelbart. Vi prøvde å seile tilbake sørover for å unnslippe stormen. Men vindene var for sterke, og de presset oss langt ut av kurs. I tolv dager pisket orkanen skipet vårt uten nåde. Hver dag forventet jeg at skipet skulle gå i stykker og synke. Tre av mennene våre døde av sykdom under stormen. En mann ble skylt over bord av en gigantisk bølge. Resten av oss var utmattet av å pumpe vann ut av skipet. Vi hadde ingen anelse om hvor stormen hadde tatt oss. Kapteinen trodde vi var et sted nær Orinoco-elven. Vi kunne ikke dra til noen engelsk koloni for å få hjelp. Denne delen av verden var kontrollert av ville innfødte og spanske soldater. Vårt eneste håp var å finne land og reparere vårt skadede skip. Tidlig en morgen ropte en sjømann, 'Land! Jeg ser land!' Men før vi kunne feire, traff skipet noe hardt. Vi hadde truffet en sandbanke gjemt under bølgene. Skipet stoppet brått, og vi ble alle kastet ned på dekket. Bølger slo over oss og oversvømmet dekket med vann. Kapteinen beordret alle å forlate skipet umiddelbart. 'Kom dere i båten!' skrek han over havets brus. Vi firte ned den lille båten og klatret inn så fort vi kunne. Elleve menn trengte seg inn i en båt beregnet for seks. Vi rodde mot landet vi hadde sett i det fjerne. Bølgene ble større og mer voldsomme da vi nærmet oss land. Et fjell av vann reiste seg bak oss. Det løftet båten vår høyt opp i luften og styrtet så ned over oss. Båten gikk i stykker, og vi ble alle kastet ut i det rasende havet. Jeg svelget vann og følte at jeg ble dratt under. Jeg kjempet med all min styrke for å nå overflaten. Strømmen bar meg mot land raskere enn jeg kunne svømme. En bølge kastet meg opp på stranden, og jeg grep sanden med begge hender. Jeg krabbet fremover før neste bølge kunne dra meg tilbake. Da jeg endelig nådde trygg grunn, kollapset jeg og mistet bevisstheten.
B1Chapter 4 / 15730 words70 sentences
Et nytt liv i Brasil
Chapter 4 · Robinson Crusoe · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Robinson bygger en vellykket plantasje, men kan ikke motstå en ny reise.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hva slags virksomhet etablerte Robinson i Brasil?
2
Når seilte Robinson av gårde på ekspedisjonen til Afrika?
3
Hvorfor gikk Robinson med på å lede ekspedisjonen selv om han allerede var velstående?
4