Kapittel 2: Avreise fra London

Toget forlot Charing Cross stasjon presis. Phileas Fogg satt rolig og så ut av vinduet på den mørke natten. Passepartout satt overfor ham, fortsatt forvirret over deres plutselige avreise. Han hadde jobbet for Fogg i mindre enn én dag. Nå reiste han rundt i verden med ham. 'Monsieur, kan jeg spørre hvorfor vi tar denne reisen?' spurte Passepartout. 'Jeg inngikk et veddemål,' svarte Fogg kort. 'Et veddemål på tjue tusen pund.' Passepartout sperra opp øynene. Tjue tusen pund var en enorm sum penger. Toget ankom Dover klokken elleve. De gikk om bord på dampskipet som skulle ta dem over Den engelske kanal. Overfarten til Calais tok bare noen timer. Fra Calais tok de et annet tog til Paris. Passepartout var begeistret over å reise gjennom hjemlandet sitt. 'Vil vi ha tid til å se Paris?' spurte han med håp i stemmen. 'Nei,' sa Fogg. 'Vi tar neste tog med en gang.' I mellomtiden spredte nyheten om Foggs reise seg raskt i London. Avisene skrev om den eksentriske gentlemannen og hans umulige veddemål. Hos Scotland Yard leste en detektiv ved navn Fix avisen med stor interesse. Fix lette etter bankraneren som hadde stjålet femtifem tusen pund. Beskrivelsen av raneren passet perfekt til Phileas Fogg. Fix var overbevist om at Fogg var tyven. 'Denne mannen later som han reiser rundt i verden,' tenkte Fix. 'Han vil rømme med de stjålne pengene.' Fix bestemte seg for å følge etter Fogg og ta ham. Han sendte et telegram til myndighetene og forberedte seg på å forlate London. Fogg og Passepartout fortsatte reisen gjennom Frankrike. De reiste gjennom Torino i Italia. Så reiste de gjennom Alpene med Mont Cenis-jernbanen. Fjellene var dekket av vakker hvit snø. Passepartout så ut på det fantastiske landskapet. Men Fogg kastet knapt et blikk på utsikten. Han var bare interessert i å holde seg til planen. Den 7. oktober ankom de Brindisi, en havneby i Sør-Italia. Her gikk de om bord på et dampskip kalt Mongolia. Skipet skulle ta dem gjennom Middelhavet til Egypt. Fogg noterte i dagboken sin at de var nøyaktig i rute. Han hadde ikke vunnet noen tid, men han hadde heller ikke tapt noen. Mongolia var et raskt dampskip som gikk med stor fart. Fogg tilbrakte det meste av tiden med å spille whist med andre passasjerer. Han viste ingen interesse for havet eller øyene de passerte. Passepartout, derimot, nøt hvert øyeblikk av reisen. Han hadde aldri vært på et så stort skip før. Han utforsket hvert dekk og ble venner med sjømennene. Skipet passerte gjennom Suezkanalen, en bemerkelsesverdig ingeniørbragd. Kanalen forbandt Middelhavet med Rødehavet. Den gjorde reisen til India mye kortere. Den 9. oktober ankom de havnen i Suez i Egypt. Detektiv Fix hadde ankommet Suez før dem. Han hadde tatt en raskere rute for å komme foran Fogg. Fix ventet i havnen og holdt utkikk etter at Mongolia skulle ankomme. Da han så Fogg gå av skipet, ble mistankene hans sterkere. 'Det må være bankraneren,' mumlet Fix for seg selv. 'Han stemmer nøyaktig med beskrivelsen.' Fix nærmet seg Passepartout, som gikk gjennom havnen. 'God dag!' sa Fix med vennlig stemme. 'Reiser De langt?' 'Rundt i verden,' svarte Passepartout stolt. 'På åtti dager.' Fix lot som han var imponert over denne nyheten. Han stilte mange spørsmål om Fogg og planene hans. Passepartout, som var vennlig av natur, fortalte ham alt. Fix fikk vite ruten deres og reiseplanen. Han sendte et telegram til London og ba om en arrestordre. Men for å arrestere Fogg, måtte ordren ankomme først. Fix bestemte seg for å følge Fogg til ordren tok dem igjen. Han gikk om bord på det samme skipet som Fogg og Passepartout tok til India. Reisen fortsatte, med detektiven hakk i hæl.

Chapter Summary

Comprehension Questions

Hvem er detektiv Fix og hva mistenker han?

Hvor var detektiv Fix stasjonert da han først så Fogg?

Hva spurte Fix Passepartout om?

Hvorfor kunne ikke Fix arrestere Fogg umiddelbart i Suez?

Vocabulary

Continue Learning