Og slik ender historien om Dorian Gray. En ung mann velsignet med usedvanlig skjønnhet. Som byttet sjelen sin mot evig ungdom. Og mistet alt i prosessen. Hvilke lærdommer kan vi trekke fra hans tragedie? Kanskje at skjønnhet uten dyd er ingenting. Kanskje at innflytelse kan fordærve like godt som inspirere. Kanskje at noen ønsker aldri burde gå i oppfyllelse. Lord Henry plantet frøene til ødeleggelse. Han fortalte Dorian at ungdom og skjønnhet var alt. At nytelse var det eneste målet verdt å strebe etter. At moral var for kjedelige mennesker. Dorian trodde ham fullstendig. Og bygde livet sitt på disse forgiftede grunnlagene. Basil Hallward prøvde å redde ham. Han så godheten i Dorians unge ansikt. Han malte skjønnhet og uskyld. Men han kunne ikke male Dorian en samvittighet. Portrettet viste alt Dorian skjulte. Hver synd, hver løgn, hver grusomhet. Det var et speil av hans sjel. Og til slutt ødela det ham. Sibyl Vane elsket rent og fullstendig. Hennes kjærlighet var ekte, ikke forestilt. Og det er derfor hun ikke lenger kunne spille. Ekte kjærlighet gjorde falsk kjærlighet umulig. Dorian straffet henne for å elske ham for godt. Han ville ha kunst, ikke sannhet. Forestilling, ikke ekte følelser. Dette var hans første store grusomhet. Men ikke hans siste. Årene som fulgte var fylt med mørke. Dorian fordærvet alle han berørte. Han etterlot en sti av ødelagte liv bak seg. Og hele tiden forble ansiktet hans ungt. Smilet hans forble uskyldig. Bare portrettet kjente sannheten. Innelåst i det støvete rommet. Mer og mer forferdelig for hvert år. Registrerte hver ond gjerning. Til slutt prøvde Dorian å ødelegge fortiden sin. Han stakk portrettet med en kniv. Den samme kniven som hadde drept Basil. Men man kan ikke ødelegge sjelen sin. Man kan ikke flykte fra samvittigheten sin. Da han angrep portrettet, angrep han seg selv. Magien brast. Portrettet ble vakkert igjen. Og Dorian ble det han virkelig var. Et gammelt, ondt, visnet vesen. Dette er bildet av Dorian Gray. Ikke det vakre maleriet på veggen. Men den stygge sannheten under overflaten. Portrettet viste hva skjønnhet koster. Hva nytelse tar fra sjelen. Hva vi blir når vi lever uten samvittighet. Vi har alle portretter av oss selv. Gjemt bort der ingen ser. De viser våre sanne ansikter. Vårt egentlige jeg, uten masker. Hvordan ser våre portretter ut? Er de vakre eller avskyelige? Bare vi kjenner svaret. Og kanskje er det den sanne redselen. Ikke det andre ser. Men det vi vet om oss selv. I de låste rommene i våre hjerter. Der våre egne portretter henger. Iakttar. Venter. Registrerer alt. Slutt.
B1Chapter 20 / 20428 words70 sentences
Kapittel 20: Slutten
Chapter 20 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Dorian bestemmer seg for å ødelegge portrettet med den samme kniven han brukte til å drepe Basil. Når tjenerne bryter ned døren, finner de en forferdelig gammel mann død på gulvet. Portrettet er vakkert igjen.
1 / 70
🇳🇴Norsk→🇬🇧English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Ifølge kapittelet, hvilken filosofi lærte Lord Henry Dorian?
2
Hva representerte portrettet ifølge dette siste kapittelet?
3
Hva skjedde da Dorian angrep portrettet med en kniv?
4